Statnett: Energikrisa i Europa kan påvirke norsk forsyningssikkerhet

Tørken kan gjøre Norge avhengig av import. Men Europa kan trenge all kraft selv.

Statnett: Energikrisa i Europa kan påvirke norsk forsyningssikkerhet
Det har i lang tid vært svært lite nedbør på Østlandet. Vannstanden i Mjøsa er lav og småbåthavna ved Biristrand Camping er helt tørrlagt. Foto: Ellen Synnøve Viseth

Statnett varsler at forsyningssituasjonen kan bli anstrengt i enkelte situasjoner opp mot og gjennom vinteren 2023. Derfor endrer de vurderingen av kraftsituasjonen for hele Sør-Norge (prisområdene NO1, NO2 og NO5) i kommende tappesesong fra normal (grønn) til stram (gul).

Det er et signal om at situasjonen i kraftsystemet er mer utfordrende enn vanlig.

Statnett begrunner det med at stor usikkerhet i de europeiske energimarkedene kan påvirke forsyningssikkerheten i Norge.

Norge kan bli avhengig av import

Krigen i Ukraina har bidratt til usikkerhet rundt gassleveransene til Europa fra Russland. I tillegg er den hydrologiske situasjonen i Sør-Norge svakere enn normalt for årstiden, med mindre vann i magasinene og mindre snø i fjellet i deler av Sør-Norge.  

Norge er delt inn i fem prisområder for strøm. Nå varsles det stram kraftsituasjon i alle de tre sørligste områdene. Bilde: Statnett

Hvis det blir lavere tilsig enn normalt også i halvåret som kommer, og vi får en kald og tørr vinter, er Norge avhengig av betydelig nettoimport av strøm fram til snøsmeltingen våren 2023. 

Hvis konflikten med Russland eskalerer og det blir rasjonering på gass i Europa, er det en risiko for at Europas evne til å eksportere kraft kan påvirkes. I tillegg er det alltid en risiko for nedetid på en eller flere av mellomlandskablene, skriver Statnett.

– Usikkerheten er uvanlig stor

Statnett skriver i en pressemelding at det er produsentenes ansvar å disponere vannet slik at det kan leveres kraft til enhver tid.

«Imidlertid er vi i en situasjon hvor usikkerheten er uvanlig stor, spesielt med hensyn til muligheten for import fram mot og gjennom kommende vinter», skriver Statnett.

De ber produsentene ta høyde for at det kan bli vanskeligere å importere strøm gjennom kommende tappesesong.

Sør-Norge har nå nettopp gått inn i fyllesesongen, hvor snøsmelting fyller magasinene. Tappesesongen starter vanligvis rundt uke 40, altså i starten av oktober, Da kommer nedbøren oppe ved magasinene gjerne som snø, og man må begynne å tappe av vannet i magasinene. 

NVE kalt inn kraftselskapene 

Før helgen kalte NVE inn kraftselskapene i Sør-Norge til et møte om kraftsituasjonen. Magsinfyllingen er alltid på sitt laveste på denne tiden av året, men er særlig lave i år på grunn av lite nedbør.

Også NVE pekte på at høye brenselspriser, høye strømpriser og en urolig situasjon internasjonalt kan gi en krevende kraftsituasjon også neste vinter.

– Det er kraftselskapene som har ansvaret for å foreta de løpende beslutningene om disponeringen av vannkraften gjennom året. Formålet med møtet var å høre selskapenes vurderinger av situasjonen nå og fram mot neste vår, og å formidle våre vurderinger. Vi ønsket å minne om ansvaret selskapene har for å forvalte vannkraftressursene våre på en samfunnsmessig god måte, sa vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund etter møtet på fredag.

– Mye kan endre seg de neste månedene. Det kan regne mye, og ting kan normaliseres internasjonalt. Men vi bør også være forberedt på at det ikke skjer. Med en så uoversiktlig situasjon internasjonalt, kan vi ikke utelukke et scenario med reell energiknapphet i Europa, sa Lund.

Strømregning på 11.030 kroner

NVE har ansvar for forsyningssikkerheten og er rasjoneringsmyndighet i Norge. Siden september i fjor har NVE vært i det laveste beredskapsnivået «Økt årvåkenhet» og har fulgt kraftsituasjonen nøye, og rapportert jevnlig til Olje- og energidepartementet.

NVE har regnet ut at en typisk husholdning på Østlandet hadde strømkostnader på 11 030 kroner i første kvartal i år. Det inkluderer fradrag fra kompensasjonsordningen.

Det er en økning på 2 150 kroner fra samme kvartal i fjor.

Uten kompensasjonsordning ville den totale strømkostnaden vært 16 600 kroner og en økning på 7 700 kroner sammenlignet med 2021, ifølge NVE.