ENERGI

Statkraft vil øke kraftproduksjonen med 30 TWh de neste åtte årene

Det betyr en økning på 50 prosent fra dagens kapasitet, til 100 TWh årlig. Fem vannkraftverk skal oppgraderes innen 2030.

Statkraft vil oppgradere fem eksisterende vannkraftverk. Mauranger er det første, de fire neste er ikke besluttet.
Statkraft vil oppgradere fem eksisterende vannkraftverk. Mauranger er det første, de fire neste er ikke besluttet. Foto: Oliver Tjaden/Statkraft
28. juni 2022 - 12:00

I tillegg til vannkraft vil Statkraft bygge vindkraft på land, solkraft og ta i bruk batterilagring. I 2025 skal dette gi mellom 2,5 og 3 GW. Innen 2030 skal det økes ytterligere til 4 GW per år.

Samtidig øker vekstambisjonene innen vannkraft, havvind og grønt hydrogen. Totalt kan Statkraft ha utviklet opp mot 30 GW ny fornybar produksjonskapasitet innen tiåret er omme. Dette innebærer at Statkraft de neste åtte årene vil kunne øke sin samlede kraftproduksjon med opptil 50 prosent fra i dag, til rundt 100 TWh. 100 TWh tilsvarer nesten tre ganger Danmarks årlige kraftforbruk, skriver Statkraft i en pressemelding.

Vurderer kraftverk for oppgradering

Statkraft ønsker også oppgradering og utvidelse av den norske vannkraften. Målet er å starte minst fem større vannkraftprosjekter innen 2030.

Det første av disse er Mauranger kraftverk, der søknad om konsesjon ble sendt 7. juni. Kraftverket åpnet i 1974 og har installert effekt på 250 MW, som gir en årlig produksjon på 1316,5 GWh. Nå skal det utvides til 880 MW, som skal gi 70-80 GWh ekstra energi. Byggestart er planlagt 2026.

Lars Magnus Günther, pressetalsperson i Statkraft, sier at det ennå ikke er bestemt hvilke andre kraftverk som skal oppgraderes, han vil helleer ikke si hvilke kraftverk Statkraft vurderer for den planlagte oppgraderingen.

– Men det blir kraftverk som enten har utløp til hav eller til magasin. Kraftverk som ligner på Mauranger, står på listen.

Nye tunneler og fjellhaller

Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen viser fram det eksisterende Mauranger kraftverk til Olje- og energimiinister Terje Aasland (til høyre) og kommunikasjonssjef Arvid Samland i Olje- og energidepartementet. <i>Foto:  Stakraft</i>
Konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen viser fram det eksisterende Mauranger kraftverk til Olje- og energimiinister Terje Aasland (til høyre) og kommunikasjonssjef Arvid Samland i Olje- og energidepartementet. Foto:  Stakraft

Oppgradering og utvidelse kan skje på flere måter. Vanninntaket kan økes, gamle turbiner kan erstattes med nye som er mer effektive, og kraftverket kan utvides med flere turbiner. Utvidelsene er av en slik karakter at det må søkes om konsesjon, man Statkraft frykter ikke protester.

– Det kan være snakk om å sprenge nye tunneler og nye fjellhaller, det blir utvidelser som ikke vil synes, sier Günther.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har regnet ut at Norges totale vannkraftpotensial er mer enn 600 TWh, gitt at hvert eneste vannfall bygges ut. Det teknisk-økonomiske potensialet er 216 TWh, av dette er 64 prosent allerede bygget ut, og 23 prosent er vernet. Det vil si at det kun gjenstår omtrent 28 TWh som kan bygges ut. I tillegg mener NVE det er mulig å hente 6-8 TWh gjennom oppgraderinger av eksisterende vannkraftverk. Totalt er det 1667 vannkraftverk i drift i dag.

Øker ambisjonene

– Behovet for fornybar energi øker kraftig, både for å nå fremtidens nullutslippssamfunn, dekke nytt kraftforbruk i Norge og styrke europeisk energisikkerhet. Kombinert med økt investeringskapasitet øker Statkraft nå farten for å utvikle mer fornybar energi. Når vi ser mot 2030, er ambisjonene våre høyere enn noen gang – med betydelig høyere vekstambisjoner på tvers av geografier og teknologier, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.

Om den planlagte hydrogenproduksjonen sier Günther at noe av den  kommer i Norge.

– Vi har ikke valgt lokalisering, men hovedmarkedene for grønt hydrogen er Norge og Sverige. Vi har også en intensjonsavtale med Aker om hydrogenproduksjon i Brasil og India, sier Günther.

Næringsminister Jan Christian Vestre (f.v.), finansminister Trygve Slagsvold Vedum, statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland.
Les også

Ekspert ut mot regjeringens havvind-tall: – Ingen tro på at vi kan produsere så mye

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.