Oljeslangen antas å ha røket rett ved den tre tonn tunge svivelen. Gooseneck-lengden fra undervannsbøyen til svivelen er 115 meter. (Bilde: Simen Håkonsen/TU)
Oljeslangen antas å ha røket rett ved den tre tonn tunge svivelen. Gooseneck-lengden fra undervannsbøyen til svivelen er 115 meter. (Bilde: Simen Håkonsen)

Statfjordutslippet skyldtes uoriginal slange

StatoilHydro offentliggjorde i dag sin egen granskingsrapport etter lekkasjen fra Statfjord A 12. desember i fjor - norgeshistoriens nest største oljeutslipp.

Tålte ikke trykket

Rapporten bekrefter det som tidligere har kommet fram i TU.no og andre medier, nemlig at det er den uoriginale slangen som er synderen.

Slik oppsummerer StatoilHydro hovedårsakene til at lasteslangen røk tvers av:

  • Brudd i hydraulikkslange på ”Navion Britannia” førte til at tilkoblingsventilen lukket hurtigere enn forutsatt. Dette førte til en kraftig trykkpuls i lasteslangen.
  • Lasteslangens trykkapasitet var om lag halvparten av trykkapasiteten i den opprinnelige Coflexip-slangen og den hurtige stengningen av ventilen medførte en trykkoppbygging som førte til brudd.

Alarmen gikk før utslippet

For dårlig slangesjekk

Ulykkesslangen var skiftet ut og ikke en del av originaldelene på det undersjøiske oljelastesystemet (OLS) da det ble plassert i Nordsjøen i 1986.

Les også: - Sparte trolig millioner på ulykkesslangen

Den opprinnelige 16-tommers coflexipslangen ble i 2002 erstattet med fire 20-tommers Dunlop-slanger.

– Ved å bytte slangetype sparte StatoilHydro gjerne ett til to års leveringstid og mangfoldige millioner kroner, påpekte Kjell Mork, som på starten av 1980-tallet konstruerte lastesystemet, overfor TU.no etter utslippet.

I rapporten innrømmer StatoilHydro manglende bruk av prosess- og risikoanalyser i forbindelse med modifikasjoner og bytte av lasteslange.

Simuleringer tyder på at trykket som oppsto var på 114,7 bar. Altså langt større enn det dunlopslangen var bygget for å tåle, 95 bar, men mindre enn det originalslangen fra Coflexip kunne tåle - et såkalt "burst-trykk" på 192 bar.

- For lite kunnskap

Et annet sentralt spørsmål har vært hvorfor oljen fortsatte å pumpe ut i sjøen i tre kvarter etter bruddet i hydraulikkslangen til innløpsventilen.

– Det skyldes i hovedsak at involvert personell ikke har tilstrekkelig kunnskap om konsekvensen av dette. Grunnen til at oljeutslippet ikke ble oppdaget før det var pumpet cirka 4.400 m3 er i hovedsak manglende måling av oljestrøm om bord på skipet, heter det i rapporten.

Les også: Ingen automatisk overvåking

Gjennomgang av tidligere hendelser med bøyelastesystemer har vist at en tilsvarende hendelse på Gullfaksfeltet i 2004 ikke er fulgt godt nok opp.

Legger seg flat

Granskingsgruppen anbefaler en rekke tiltak innenfor StatoilHydro, rederiet Teekay og systemleverandøren APLs virksomhet. Tiltakene er av teknisk, organisatorisk og ledelsesmessig art.

– På bakgrunn av de svakheter som er avdekket har StatoilHydro allerede gjennomført flere tekniske og operasjonelle tiltak for å ivareta sikker drift av våre bøyelastesystemer. Vi vil umiddelbart starte arbeidet med å imøtekomme de organisatoriske og ledelsesmessige svakheter rapporten har avdekket, sier konserndirektør Tore Torvund i en pressemelding.