KNM HELGE INGSTAD

Staten er dømt til betale 4,3 millioner i sakskostnader til DNV etter Helge Ingstad-søksmålet

Trakk kravet mot klasseselskapet i vår.

KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden.
KNM Helge Ingstad ved skadestedet i Øygarden. (Foto: Terje Pedersen / NTB)

Trakk kravet mot klasseselskapet i vår.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

TU avdekket i fjor høst at staten saksøkte DNV for 15 milliarder kroner etter fregatthavariet. I vår, kort tid etter at Havarikommisjonen leverte siste rapport, trakk staten søksmålet.

Siden da har staten og DNV vært fullstendig uenig i hvem som skal betale advokatregningene til klasseselskapet.

Fredag dømte Oslo tingrett staten til å erstatte alle DNVs sakskostnader i saken – nær 4,3 millioner kroner.

Påstander om hule akslinger

Samtidig slo retten også fast at DNV skal ersatte 1,6 millioner kroner av sakskostnadene til det lille konsulentselskapet Polarkonsult i Harstad. De ble trukket med i saken, da de fikk et regresskrav på 15 milliarder fra DNV.

– Dommen slår tydelig fast at DNV sin forståelse og fremstilling av saken er riktig, og vi er glade for at tingretten nå har gitt oss medhold. Utfallet var ikke uventet, ettersom Staten valgte å trekke saken tidligere i år, men det er likevel en god beskjed å få, skriver kommunikasjonssjef Chalotte Bjørn i DNV Maritime Nord-Europa i en e-post.

Sentralt i søksmålet mot DNV var påstanden om at klasseselskapet skulle ha oppdaget at Helge Ingstad ikke hadde vanntett inndeling på grunn av hule propellakslinger. Staten mente klasseselskapet burde funnet ut dette i forbindelse med klasseopptaket og periodisk kontroll av fregattene.

DNV kalte søksmålet for grunnløst. Advokaten deres omtalte Helge Ingstad-havariet som en varslet katastrofe i tilsvaret til retten. Klasseselskapet mener de i tilsvaret gjorde mye av jobben som staten selv burde gjort før de leverte stevningen.

I sin foreløpige rapport, slo Havarikommisjonen kort tid etter ulykken fast at en sikkerhetskritisk svakhet gjorde at vann kunne spre seg i fregatten gjennom hule propellakslinger. Nettopp dette var grunnlaget for at Forsvarsdepartementet gikk til sak mot DNV. Søksmålet ble tatt ut for å avbryte foreldelsesfristen.

Derfor ble søksmålet trukket

Da den endelige rapporten kom i vår, konkluderte Havarikommisjonen med at hule akslinger ikke var avgjørende for at fregatten KNM Helge Ingstad sank.

Delrapport 2 konkluderte i slutten av april med at skipet rent teknisk kunne blitt berget, men at mannskapets manglende opplæring, kompetanse og situasjonsforståelse førte til en rekke gale beslutninger, som til slutt førte til at fregatten forliste.

Omtrent en måned etter dette, trakk staten søksmålet mot DNV. Beslutningen ble fattet etter «en helhetsvurdering basert på det som er fremkommet gjennom Havarikommisjonens arbeid og statens egne undersøkelser».

Etter at staten fikk lest den siste havarirapporten, mener de at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at DNV har opptrådt grovt uaktsomt.

Samtidig mener staten at tungtveiende grunner gjør at de skal slippe å betale DNVs advokatregninger, men de ble ikke hørt av retten.

Les også

Krangel om avtale

Staten mener DNV kan skylde på seg selv for advokatregningene som løp etter at de ble saksøkt.

«DNV har motarbeidet og motsatt seg alle forsøk fra staten på å begrense sakskostnadene frem til saken ble bevismessig avklart», argumenterte staten til retten.

De viser til at de forsøkte å få med DNV på en avtale forlengelse av foreldelsesfristen og påstår at DNV nektet dette. Staten mener dette er en tungtveiende grunn for å slippe å erstatte sakskostnadene til motparten.

Avtalen var også tema da tidligere Forsvarsminister Frank Bakke Jensen forsvarte søksmålet i TU. Jensen påstod at DNV hadde nektet å signere en slik avtale, noe DNV senere nektet for.

I dommen kommer det nå frem at staten mener DNV stilte vilkår for en slik avtale som staten ikke kunne akseptere. De mener DNV kunne håndtert dette på annen måte om disse forholdene var viktige for selskapet.

DNV anfører at de ikke kunne akseptere at staten ensidig dikterte vilkårene for en slik avtale.

«For DNV var det et absolutt vilkår at allerede foreldede krav ikke skulle omfattes av avtalen, og staten var heller ikke villig til å forsøke å inngå tilsvarende avtale om suspensjon av foreldelsesfristen overfor Polarkonsult, som var nødvendig for å sikre DNVs eventuelle regresskrav», argumenterer klasseselskapet til retten.

Retten slår nå fast at begge parter forsøkte å få til en slik avtale, men at det ikke gikk i orden. Dommeren slår også fast at DNV ikke kan bebreides for at avtalen ikke ble inngått og at det ikke er noen tungtveiende årsak for å slippe sakskostnader.

Mente advokatregningene var for høye 

Subsidiært mente staten at advokatregningene til DNV var alt for høye. De viste til at det samlet var brukt 1122 timer til en snittpris på 4000,- kroner. Heller ikke dette fikk de retten med på.

Retten slår fast at det var helt nødvendig for dem å levere et skikkelig tilsvar, selv om stevningen fra staten kun var på fire sider.

«Staten hadde selv ikke gjort det arbeidet som normalt kan forventes i forbindelse med et søksmål som dette», skriver dommeren. 

DNV argumenterer med at staten stevnet dem med et krav på 15 milliarder kroner, uten å undersøke grunnlaget for kravet på en forsvarlig måte. Klasseselskapet mener all nødvendig informasjon var tilgjengelig i november 2019, da søksmålet ble tatt ut.

De mener det er helt urimelig om de skulle betale for konsekvensen av manglende informasjonsflyt på mellom Sjøforsvaret, daværende Forsvarslogistikk, Forsvarsdepartementet og Regjeringsadvokaten.

Klasseselskapet mener også at de ikke kunne gjort noe annerledes når de brukte penger på å forsvare seg.

«DNV er ett av verdens ledende klasseselskaper og er helt avhengig av tillit. DNV hadde ikke annet alternativ enn å ta søksmålet på største alvor og forsvare seg mot det på best mulig måte», argumenterer de og legger til at det ville vært lite tillitsvekkende om ikke et søksmål med erstatningskrav på 15 milliarder kroner med påstand om grov uaktsomhet ble grundig imøtegått.

I en epost til TU skriver spesialrådgiver Birgitte Syvertsen Frisch i Forsvarsdepartementet:

– Forsvarsdepartementet har mottatt Oslo tingretts dom. Departementet registrerer at tingretten ikke er enig i statens syn. Departementet vil på vanlig måte i samråd med Regjeringsadvokaten gjennomgå dommen for å vurdere om den bør ankes. Beslutning i ankespørsmålet vil tas innen ankefristens utløp. Departementet har for øvrig ingen kommentarer til dommen.

Dommen er ikke rettskraftig siden ankefristen ikke har utløpt.

Les også

Kommentarer (5)

Kommentarer (5)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå