Det er en gledens dag, også for Karl Nysterud. Samme dag hans kjære TBL forsvinner, deler han tankene med TU.
1. Hva skal du gjøre etter at TBL og PIL slås sammen i dag?
Jeg går av med pensjon. Eller, jeg skal ikke være med i den nye organisasjonen. Dette betyr ikke at jeg skal slutte å jobbe. Blant annet har jeg flere styreverv, og jeg har også et spennende tilbud stående. Men du får meg ikke til å si hva dette tilbudet er, sier 65-åringen.
2. Hva betyr sammenslåingen for bransjen?
Det er viktig at industrien får et sterkt talerør som kan nå fram til politikerne og, ikke minst, det norske folk. Den nye organisasjonen får flere ressurser og flere folk som snakker med én tunge. Vi har stor tro på at organisasjonen blir sterkere. Entusiasmen i begge foreningene er stor.
3. Hva er viktigst for den nye foreningen å kjempe for?
Det aller viktigste er å øke allmennhetens forståelse for industriens viktighet. Det samme må selvfølgelig gjøres i forhold til embetsverket. Hvis jeg skal gå inn på konkrete enkeltsaker, må jeg selvfølgelig si floskelen rammebetingelser. De fleste har nok hørt dette før, men det er helt nødvendig at industrien har konkurransedyktige vilkår.
De enorme kraftprisene i Europa må det også gjøres noe med. Den europeiske CO 2-kvotehandelen i henhold Kyoto-avtalen fungerer ikke. Den har gitt høyere kraftpriser og mer inntekter til energiselskapene, men den har ikke redusert CO 2-utslippene. Vi er på feil spor, og det må tenkes nøye gjennom hvordan vi skal løse dette.
Jeg må også legge til at det er viktig å jobbe for at lønnsøkningen i Norge ikke går i utakt med utviklingen i konkurrerende land.
4. Hva syns du om den nye regjeringen?
Jeg er avventende med å dømme regjeringen, men er bekymret for deres vurdering av spørsmålet om formueskatten. Jeg er også bekymret for hvordan de vil følge handlingsregelen for bruk av oljepenger. Håpet er at nøkternheten i AP skal hindre miljøentusiastene i SP og SV til å gjøre dumme ting.
Jeg må legge til at regjeringen sender positive signaler når det gjelder et eventuelt industrikraftmarked. De viser vilje til å gjøre noe. Så gjenstår det å se om de klarer å finne en løsning som ikke strider med EØS-reglene.
5. Hvordan ser fremtiden for norsk industri ut?
Jeg er faktisk optimistisk. Men det forutsetter at vi benytter hjernekraften vår. Vi må hele tiden være kreative og ligge foran andre land. Norge har vært flinkere til å tenke nytt enn mange andre land til nå. Selv om sysselsettingen i industrien har gått ned fra 400.000 til 250.000 siden 1970-tallet, produserer vi mye mer enn vi gjorde på den tiden.
Resepten for å lykkes ligger i få flinke ungdommer inn i tekniske yrker. Dette krever at hele bransjen jobber sammen for å få opp interessen, sier direktøren.
