Stål. Metall. (Bilde: colourbox.com)
CO2-GURU: Tore A. Torpe ved StatoilHydros forskningssenter i Trondheim tror på et snarlig gjennombrudd for å kunne redusere CO2-utslippene fra stålproduksjon med 70-80 prosent. (Bilde: Truls Tunmo)
EU BESTEMMER: Bellonas EU-lobbyist i Brussel, Paal Frisvold, advarer norske myndigheter mot ikke å følge de nye miljødirektivene fra EU. - Gjør de ikke det, vil ESA trekke Norge inn for EFTA-domstolen, sier han. (Bilde: Truls Tunmo)

Stålproduksjon blir klimavennlig

  • Industri

Siden 2004 har forskningssenteret til StatoilHydro vært involvert i EU-prosjektet Ulcos (Ultra-Low CO 2 Steelmaking), et prosjekt som går ut på å rense og lagre CO 2 fra stålproduksjon.

Nært

Nå mener rådgiver i CO 2-lagring i StatoilHydro, Tore A. Torp, at man er nær et gjennombrudd.

– Vi har funnet løsninger for å fange CO 2 fra produksjonen av stål når det gjelder jernproduksjon fra malm. I dag slippes det ut to tonn CO 2 per tonn stål som produseres. Nå ser vi metoder som kan redusere dette utslippet til 0,2 tonn CO 2 per tonn stål. Resultatet vil bli at stålkonstruksjoner styrker sin konkurranseevne i forhold til betong og andre byggematerialer i et klimaperspektiv, sier Torp.

Fire metoder

Ulcos-prosjektet jobber nå med fire metoder som alle kan redusere mengden av CO 2-utslippene fra stålproduksjon betydelig.

– Vi startet med 76 varianter, nå er det bare fire igjen. Den ene metoden går ut på å bruke oksygen i stedet for luft i masovnen for så å fange CO 2 fra toppgassen i pipa. En annen og nye metode er å blande kull og malm til en grøt i en ny type prosess som slipper ut nesten ren CO 2, og som kan gå rett til lagring. Denne metoden kalles Hisarna, sier Torp.



Naturgass

Den tredje metoden går på direkte reduksjon med bruk av naturgass.

– Bare det i seg selv reduserer CO 2-utslippet med 50 prosent. Stålverk med slik rensing er allerede i drift iblant annet i Trinidad, Mexico og India. Men det nye nå er at prosessen kan tilpasses slik at CO 2 kan fanges til en rimelig kostnad med kjente metoder. CO 2-utslipp vil jo koste penger, sier Torp.



Kjernekraft

Den fjerde metoden går ut på å bruke kjernekraft og elektrolyse.

– Enten parallelt til det man gjør med nikkel eller med en metode som tilsvarer det man gjør med aluminium. Mesteparten av arbeidet med elektrolyseutviklingen foregår ved Sintef/NTNU.

– Er alle metodene aktuelle i nær fremtid?

– Nei, Hisarna og elektrolyse er langt fremme fordi helt nye anlegg og metoder må lages. Dette vil nok ta 10-20 år. Men det å bruke naturgass eller oksygenblåst masovn med CO 2-fangst og lagring er aktuelt nå. Dette er billigere enn å fange CO 2 fra kull- og gasskraftverk. Både i fjor og i år er det kjørt lange testkampanjer i Luleå der man har klart å fange to tonn CO 2 per time. Nå planlegger Ulcos å bygge et fullskala anlegg ved et stålverk i Europa. Vi er nær et gjennombrudd, mener Tore A. Torp.

– Helt vesentlig

Bellonas EU-lobbyist Paal Frisvold applauderer resultatene i Ulcos-prosjektet.

– Torp har rett. Det er helt vesentlig at vi får med tungindustrien dersom vi skal nå klimamålene. Ikke minst hvis vi skal få til en kommersielt lønnsom verdikjede, må vi lage clustere som består av kraftproduksjon og tungindustri. I dag er det ikke lønnsomt med CO 2-lagring. Det er derfor vi skal teste ut clusterprosjekter hvor vi skal fange CO 2 fra tungindustri og kraftindustri for å skape stordriftsfordeler og kostnadsreduksjoner, sier Frisvold.