Stålmangel og ukjent juridisk terreng skaper trøbbel for byggenæringen

Forsinkelser og økte priser er de to viktigste konsekvensene for norske entreprenører. Jurister sammenligner med covid-pandemien og råder til å ta særreguleringer inn i nye kontrakter.

Stålmangel og ukjent juridisk terreng skaper trøbbel for byggenæringen
Armeringsstål fra Russland og Ukraina kan bli mangelvare. For entreprenørene kan det bety både økte priser og forsinket leveranse. Bildet er fra flomsikring av Vigga, som renner gjennom Brandbu. Foto: Joachim Seehusen

– Vi får utrolig mange henvendelser fra medlemsbedrifter om uforutsigbarhet, mangel på leveranser, mangel på råvarer og juridiske konsekvenser, sier Kari Sandberg, administrerende direktør i bransjeforeningen Entreprenørforeningen – bygg og anlegg (EBA).

Dette har ført til at EBA i dag, mandag, arrangerte et webinar om konsekvensene av krigen. Konklusjonen er at ingen riktig vet, og man beveger seg i upløyd juridisk mark. Men to forhold står sentralt: Forsinkelser og prispress.

Stålmangel

Prisepresset gjelder blant annet stålprodukter. Deler av stålet som benyttes av norske entreprenører er produsert i Russland og i Ukraina, blant annet armeringsstål.

– Ja, vi har en vurdering løpende akkurat nå, men er ikke klare til å si noe ennå. Det er et prispress, og det er vanskelig å få tak i enkelte produkter, sier Kjetil Myhre, daglig leder i Norsk stålforbund.

I tillegg er det mangel på arbeidskraft.

– 60 prosent av våre medlemmer opplever knapphet på arbeidskraft. Det er første gang i historien at dét hindrer vekst, ikke mangel på etterspørsel, sa Stein Windfeldt, direktør for EBA i Nord-Norge.

Advokat Asbjørn Lyséll Dølvik i advokatfirmaet Glitrtind sa at krigen kan sees på som en uforutsett hindring som gir krav på forlenget frist, men at det ikke gjelder uten unntak.

Anbefaler nye reguleringer i kontrakter

Det er også et klart skille mellom kontrakter inngått før og etter den russiske invasjonen. For kontrakter inngått etter invasjonen kan ingen hevde at det var en ny og ukjent situasjon.

Både EBAs egen advokat Øystein Seljeflot og Dølvik rådet alle entreprenører til å ta med særreguleringer i kontrakter som inngås nå, og de mener situasjonen er så usikker at det er utrolig krevende å gi tilbud. For offentlige kunder brukes i stor grad NS-kontrakter, standardiserte kontrakter utviklet i samarbeid mellom bransjeorganisasjoner og offentlige aktører.

– Vi har sendt ut brev til alle offentlige aktører om at byggekostnadsindeksene til Statistisk sentralbyrå skal være hovedregelen. Der det ikke er godt nok, forbereder vi særregler, sier Seljeflot.

Regulering av risiko

Forholdet mellom underentreprenør og hovedentreprenør, og forholdet mellom hovedentreprenør og byggherre, styres ofte av ulike kontraktsformer. Det er ikke gitt at et krav om utsettelse eller ekstra betaling fra en underentreprenør kan videreføres til byggherren.

– Målet er en klar regulering av risiko, og det kan være lurt å vurdere reforhandlingsklausuler i nye kontrakter, råder Dølvik.

De to juristene er enige om at krigssituasjonen, i juridisk forstand, minner mye om pandemien og at mye fortsatt er uklart, både for situasjoner som oppstod som resultat av pandemien og nå for krigssituasjonen. Dølvik viste til en nylig avsagt dom i en tingrett, som ennå ikke er rettskraftig, og som er anket.

– Det er ingen som vil gå først ut. Det kommer nok flere rettsavgjørelser etter hvert.

Les også