Flere tror på stål som konstruksjonsmateriale i en rekke typer bygg. I 1999 hadde 37,5 prosent av alle yrkesbygg i Norge stål som hovedbæringssystem. Dette viser tall fra Prognosesenteret, som antar at andelen er over 50 prosent i Oslo-regionen.
Dessuten benytter mer enn 38 prosent av alle yrkesbygg i undersøkelsen stål som bæring i innervegg.
Stålingeniører
Arkitektene Lunde og Løvseth mener at det ikke bare arkitektene, men også ingeniørene, må kunne arbeide i stål. De må fortelle arkitekten hvilke muligheter stålet gir.
Skal ingeniøren slippe å klø seg i hodet og lure på hvordan arkitektens stålønsker skal realiseres, må han ta seg tid til å arbeide sammen med arkitekten tidligere i prosessen. Det kan gi mer realistiske løsninger.
– Nå tegner arkitekten først. Så kommer ingeniøren etterpå og beregner tegningene. Dette blir ikke arkitekten noe klokere av, mener Lunde og Løvseth.
Overforbruk
Selv med dagens avanserte dataprogrammer er det rom for å optimalisere bruken av stål i bygninger. Dette skjer ikke på grunn av tidsnød og manglende kunnskap. Ifølge Lunde og Løvseth avhenger mye av stålleverandørene. – I dag er det en god del overdimensjonering i stålbygg fordi det ikke er tid til å finregne på kreftene. Dersom det ikke var nødvendig stadig å falle ned på standardløsningene, kunne utgiftene til byggearbeidet ha gått ned. Mer penger og tid på prosjekteringen vil gi rimeligere bygg, mener arkitektene.
Tiden er nå så knapp at det ikke blir mulig å optimalisere stålløsningene. Nye bygninger blir blåkopi av tidligere bygg. – Det burde ha vært rom for bedre detaljering, sier arkitektene, som dessuten kunne ønske seg å plukke ut de ingeniørene de ville samarbeide med selv. Ikke alle kan bygge like godt i stål, mener de.
Eleganse og styrke
Stål egner seg best i lette, høye konstruksjoner der man tilstreber styrke og eleganse som i broer og paviljonger. Grenland bro var et pionerprosekt. – Det er noe fantastisk ved å bygge stålkonstruksjoner i et landskap.
Hatteprofiler er en stor fordel ved stålbygg. Dermed reduseres etasjehøyden og det gis rom til ventilasjon og kabler. I kombinasjon med prefabrikert stål får vi dessuten store spenn.
Stål i mindre bygg kan være interessant om hensikten er å få frem en spesiell virkning – eksempelvis stål og mye glass.
Brannsikring
Med ny bygningslov og forskrifter er det blitt større oppmerksomhet rundt stål og brann – og vanskeligere å få aksept for bruk av stål, skriver Stålnytt.
I andre land er trenden motsatt. Den europeiske komiteen for bygging i stål, ECCS, er aktiv innen stål og stålproduktenes oppførsel under brann. Komiteen ser også på hvordan stålbygg oppfører seg under brann og om det er nødvendig å benytte ulike typer aktiv brannbeskyttelse.
Norsk Stålforbund planlegger å gi ut en brannperm som baserer seg på arbeidet i den europeiske brannkomiteen.
