Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen har lagt frem et budsjettforslag som innebærer en rekordhøy vekst for forskning. De samlede offentlige bevilgningene til forskning øker med 1,7 milliarder kroner til 11,9 milliarder. I tillegg øker forskningsfondet med en milliard kroner til 11 milliarder. Avkastningen beregnes til om lag 525 millioner kroner i 2002.
Som en del av kvalitetsreformen for universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) er det satt av 350 millioner kroner. Av dette skal 100 millioner gå til innkjøp av nytt utstyr. 158 nye stipendiatstillinger fullfinansieres med 75 millioner, og det opprettes 46 nye post.doc-stillinger.
Den nye Funn-ordningen som ble opprettet 1, juli år, legges ned fra årsskiftet. Forskningsminister Trond Giske begrunner det med Stortingets ønske om skatteincentiver for å øke næringslivets forskningsinnsats. Regjeringen vil i stedet innføre skattefradrag for FoU-investeringer i bedrifter, som er beregnet å gi 400 millioner kroner i skattelette.
Glad for stillinger
Rektor Emil Spjøtvold ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) er meget fornøyd over at det er lagt inn 54 millioner kroner i budsjettforslaget til femårig sivilingeniørutdanning. – En helt avgjørende finansiering for oss, det første kullet uteksamineres etter fem års studier våren 2002. Før varte studiet i fire og et halvt år.
NTNU-rektoren er også godt fornøyd med de nye stipendiatstillingene som gis til universitetene og høyskolene. Noe mer forbeholden er Spjøtvold om de 46 post.doc-stillingene. – Akkurat nå er det jo en nedgang i produksjonene av doktorrander. For å sikre rekrutteringen burde vi hatt rom til å hente post.doc-kandidater fra utlandet. Det vil helt sikkert bli større behov for flere slike stillinger etter hvert. Vi står overfor et stort fornyelsesbehov, spesielt innen teknologifagene og realfagene vil mange gå av med pensjon i løpet av få år.
Ved Universitetet i Bergen er direktør Kåre Rommetveit godt fornøyd med de nye stillingene. – Dette er ting vi har bedt om, og det er et helt klart behov. Men vi skulle ønsket oss en annen fordeling mellom stipendiatstillinger og post.doc-stillinger og større fleksibilitet.
Kritisk til vekttall
I årets budsjett er det lagt inn seks nye studiekategorier med finansiering lagt opp etter vekttall. Vekttallene styrer fordelingen mellom basisbevilgninger og bevilgninger som er mer direkte knyttet til undervisningen. Rektor Emil Spjøtvold er sterkt kritisk til at sivilingeniørutdanningen er plassert i kategori D med vektall 1,5 og at ingeniørhøyskolene er havnet enda lavere, i kategori E med vekttall 1,25.
I forhold til de utdanningsretningene som ikke er avhengig av kostbart laboratorieutstyr, er ingeniørutdanningen gitt en alt for lav kostnadsfaktor. Dette må endres, det svarer ikke til de faktiske forholdene, sier Spjøtvold.
Underdirektør Eivind Heder i Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kan berolige Spjøtvold med at inndelingen ikke får noen konsekvenser i år. – Årets budsjett er lagd etter de gamle retningslinjene.
Heder forteller at det ligger nitide studier bak inndelingen, hvor både universitetene og høgskolene har vært representert. – Vi har hatt en grundig dialog med universitet- og høyskolerådet, og universitetene har vært representert i en referansegruppe, sier Heder.
