(Bilde: Colorbox)

Spionerer på de mest innovative

  • Samfunn

Fakta

Ni prosent av 263 bedrifter som Norsk Industri regner som innovative har opplevd industrispionasje. 44 prosent svarer at det er norske virksomheter som står bak, 39 prosent at det er internasjonale virksomheter som er ansvarlige. 17 prosent svarer at det er en kombinasjon. Store bedrifter som er internasjonalt eksponert er mer utsatt for industrispionasje. Tre av de 20 mest forskningsintensive bedriftene har opplevd det.

Kilde: Norsk Industri

Norges 20 mest forskningsintensive bedrifter:

  • Kongsberg Defence & Aerospace AS
  • GE Healthcare AS
  • Norsk Hydro ASA Aluminium products
  • Aker Kværner Stord
  • Jotun A/S
  • Ulsteinkonsernet
  • Hydro Aluminium Structures AS
  • Nexans Norway AS
  • AstraZeneca
  • Volvo Aero AS
  • ABB As, Robotics
  • Hustadmarmor AS
  • Kongsberg Automotive AS
  • Elkem Materials
  • Hydro Aluminium Karmøy
  • Kitron AS
  • Elkem AS, Research
  • ABB (konsern med døtre)
  • ABB AS Divisjon Kraft
  • Siemens AS


Mangelen på arbeidskraft er rekordstor og ifølge NAVs bedriftsundersøkelse er behovet for blant annet ingeniører og sivilingeniører skrikende.

Hver tredje bedrift opplyser at de vil benytte seg av utenlandsk arbeidskraft.

Samtidig setter stadig flere bedrifter ut blant annet drift av it-tjenester til utenlandske bedrifter.

Ni prosent spionasje

Men da øker de også faren for å bli rammet av industrispionasje. Tall fra Norsk Industri viser at tre av de 20 mest forskningsintensive bedriftene, som bruker over 20 millioner kroner på forskning og utvikling (FoU), har opplevd å bli utsatt for industrispionasje. Totalt ni prosent av 263 innovative industribedrifter i Norsk Industri har opplevd det samme.

- Når vi vet hvor store summer disse bedriftene bruker på forskning og utvikling, er dette noe de burde være veldig oppmerksomme på, sier John Vigrestad i Norsk Industri, som står bak undersøkelsen.

- Skrikende behov etter folk

- I enkelte bransjer er det et skrikende behov etter arbeidskraft. Når man er desperat etter å få nye hoder, blir guarden senket, sier Arne Røed Simonsen, seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsråd, som legger til at bedrifter ofte er slappe med bakgrunnskontroll både av norske og utenlandske arbeidstakere.

Han får støtte av Vigrestad som mener det i en situasjon hvor bedrifter har skrikende mangel på kvalifisert arbeidskraft er flere som må gå langt i forhold til å få rekruttert folk.

- Da er det viktig at man tenker gjennom hva slags oppgaver de blir satt til å gjøre. De en ansetter skal kanskje jobbe på FoU-prosjekter, hvor de får tilgang på sensitiv informasjon og man bør spørre seg hvem man tar inn. Ikke alle bedrifter har god nok sikring på det området, sier Vigrestad.





Store mørketall

- Med en stor grad av arbeidsinnvandring kan man komme opp i det uføret at man ønsker seg arbeidskraft, men at regelverket for klarering setter begrensninger for hvem som kan settes inn i virksomheter som krever dette, forteller direktør for Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Kjetil Storaas Hansen.

Han viser til at de har mulighet til å sikkerhetsklarere ansatte som skal inn i bedrifter av nasjonal betydning.

Men bevisstheten rundt faren for industrispionasje er uansett lav. Selv om det er et relativt lite problem i norsk industri viser tidligere undersøkelser at det er store mørketall.

Samtidig mener Politiets sikkerhetstjeneste etterretningsvirksomhet mot private aktører er høyt. Det kom frem i fjorårets ugraderte trusselvurdering, og situasjonen er etter det TU erfarer ikke endret til det bedre.





Plasserer folk i posisjoner

- Det er helt klart at man kan ane en tendens i dag at enkelte jobber veldig langsiktig med å plassere sine folk i posisjoner for at de på sikt kan lekke noe tilbake. Men det med arbeidsinnvandring representerer i de aller fleste tilfeller mulighet til å få etterspurt kompetanse, sier Kjetil Storaas Hansen.

Tall fra Næringslivets sikkerhetsråd viser at få bedrifter stiller krav til blant annet økonomisk ansvar ved misbruk fra partners side når de inngår kontrakter om outsourcing til lavkostland. Bare rundt 50 prosent av bedriftene med flere enn 500 ansatte gjør, i bedrifter med færre ansatte er det enda færre som sikrer seg.

- Når vi vet hvor store summer bedrifter bruker på forskning og innovasjon er det klart at de på dette området burde være veldig oppmerksom på hvem som kommer inn, sier John Vigrestad.