Vi hører stadig om lokalsamfunn i oppløsning fordi hjørnestensbedriften innskrenker kraftig eller legger ned.
Hydro Porsgrunn beskjeftiger fremdeles mange mennesker. Likevel satte nedleggelsen av magnesiumproduksjonen i Porsgrunn sitt preg på lokalsamfunnet. Mange mennesker måtte på jobbjakt.
Lokal forankring
Mette Støtvik var en av dem. Født og oppvokst i byen og med ingeniørutdanning fra Høgskolen i Telemark i 1985, startet hun sin yrkeskarriere på forskningssenteret hos Hydro i hjembyen. En stor og trygg arbeidsplass med mange utfordringer og mange muligheter.
Blant mulighetene lå også videreutdanning. Med permisjon og stipend fra bedriften satte hun seg igjen på skolebenken i 1996. To år senere var sivilingeniørtittelen i boks, og forskerkarrieren fortsatte med enda større tyngde og utfordringer enn tidligere.
Inntil en dag i 2002. Denne dagen forkynte ledelsen i Hydro at det ikke lenger skulle være noen magnesiumproduksjon i byen.
- Uten produksjon, heller ingen forskning, og hele vår avdeling på 15 forskere måtte på jobbjakt, enten innad i Hydro-systemet eller eksternt, sier Mette Støtvik.
For hennes vedkommende ble det eksternt. Omtrent samtidig kom det beskjed fra Glomfjord om at Scanwafer skulle etablere seg i Porsgrunn med en flunkende ny fabrikk. Ikke bare i Porsgrunn, men endog på Hydros næringsareal.
Silisiumskiver
Hun søkte, fikk jobb og beveget seg faglig fra ett grunnstoff til et annet, fra magnesium til silisium, 1. juni i fjor. Hun syns overgangen har vært spennende.
- Spesielt å få være med og bygge opp en produksjonsbedrift helt fra starten. Det byr på stadig nye utfordringer. Ingen arbeidsdager er like. Scanwafer er dessuten en vesentlig mindre bedrift. Hydros forskningssenter i Porsgrunn har ca 400 ansatte, mens Scanwafers stab teller 90, sier hun.
.png)
Fortsatt trangt
Scanwafers solcelleskiver var et lykketreff for Mette Støtvik. Hun innser at det ellers kunne vært vanskelig å skaffe seg nytt arbeid innen sin profesjon i Grenland. Hun har studiekamerater fra 1998 som fortsatt ikke har fått faste jobber hvor utdanningen blir fullt utnyttet.
- Arbeidsmarkedet for prosessingeniører er ikke lenger hva det var i Grenland. Alle slanker seg, om de nå heter Hydro, Borealis eller Norcem. Det er ingen nyskaping i området. Men slik er det vel også andre steder i landet, sier Mette Støtvik.
