På tampen av august lanserte Enova nye støtteordninger for boligeiere. Der man tidligere kun fikk støtte til innovativ teknologi og totalrehabilitering, kan man nå få støtte til enkelttiltak med bruk av moden teknologi, som etterisolering og vindusutskiftning.
Men hvor mye kan en huseier få i støtte med de nye ordningene?
Fra 26. august legges fire enkelttiltak til i støtteordningen, der Enova dekker 25 prosent av kostnadene «oppad begrenset til»:
-
Etterisolering av vegg, inntil 150 kroner per m2, maks 250 m2.
-
Etterisolering av tak og loft, inntil 150 kr/m2, maks 150 m2.
-
Installasjon av energieffektive vinduer, 400 kr/m², maks 50 m².
-
Installasjon av luft-til-vann-varmepumpe, inntil 20.000 kroner per enhet.
Tiltakene er spesielt anbefalt eiere av hus som er bygd før 1990.
Etterisolering: 60.000 kroner
En gjennomsnittlig norsk enebolig på 160 kvadratmeter vil ha rundt 180 kvadratmeter yttervegg. Du må altså ha et litt større hus for få maksimal støtte til etterisolering. Måler veggene 250 kvadratmeter, som er øvre grense, vil man få 37.500 kroner i støtte (250 m2 x 150 kroner).
Maks støtte til etterisolering av tak og loft er lettere å oppnå. Selv om huset er gjennomsnittlig stort og bare har kryploft, vil isolert areal for tak og loft høyst sannsynlig overstige 150 kvadratmeter.
Dermed vil eieren av gjennomsnittshuset være berettiget til ytterligere 22.500. Eieren av det litt større huset vil være berettiget til 60.000 kroner til etterisolering (37.500 til vegger, 22.500 til tak og loft) .
Stor variasjon
Hva det koster å etterisolere et hus, varierer voldsomt. Hvor mye arbeid det medfører, er sjelden sammenlignbart fordi utgangspunktet er så forskjellig fra hus til hus.
I mange tilfeller må kledningen fjernes og veggene lektes ut for å få plass til nok isolasjon. Tykkelsen må gjerne opp i 30 centimeter for å oppnå dagens standard.
– Det går ikke an å gi en generell pris for etterisolering. Det varierer sinnssykt mye, sier Helge Aschjem, konseptutvikler og energirådgiver i Glava.
Aschjem er begeistret for de nye støtteordningene. Ved rehabilitering av hele bygningskroppen kunne man tidligere få dekket fem til sju prosent av investeringen gjennom Enova, forteller han.
– Nå kan man få dekket 25 prosent.
Aschjem mener at politikernes løfter om lav strømpris de nærmeste årene ikke bør være til hinder for å benytte seg av ordningene.
– På lang sikt kan strømprisene stige igjen. Dessuten vil etterisolering gi et lunere hjem med høyere komfort, understreker han.
Vinduer: 20.000 kroner
Moderne hus har ofte store glassflater mot utsikt, veranda eller annet uteareal. Dagens trelags energivinduer har så høy at størrelsen på vinduene ikke har så mye å si lenger.
Tidligere var vinduer kuldebroer som helst ikke skulle være for store. Av den grunn er det lite sannsynlig at eiere av hus fra 80-tallet eller tidligere har nok vindusareal til å oppnå Enovas maksimale støtte til vinduer.
De originale husmorvinduene måler ikke mer enn vel én kvadratmeter, så om slike formater er enerådende, må man ha 40–50 av dem for å oppnå toppsatsen på 20.000 kroner (50 m2 x 400 kroner).
Et alternativ er naturligvis å benytte anledningen til å fornye fasaden med større vinduer. Spesialmål vil øke kvadratmeterprisen, men i dag er det mange store vinduer i produsentenes standardsortiment.
Opptil 40 prosent varmetap
Har man et alminnelig 70-tallshus, vil total vindusflate neppe overskride 25 kvadratmeter. I så fall vil man få omkring 10.000 kroner i støtte etter den nye Enova-ordningen.
Prisen inkludert installasjon vil havne godt over 100.000 kroner, så det er ingen fare for at 25 prosent støtte vil ligge lavere enn 10.000 kroner.
Normal pris for et standard trelags kjøkkenvindu ligger mellom 6000 og 7000 kroner, oppgir Kristoffer Bundlie, leder for fag og utvikling i Norske Trevarer.
– Dessverre ser vi at populariteten til tolagsglass holder seg, til tross for at prisdifferansen opp til trelagsglass er liten, sier Bundlie.
Trelagsglass gir betydelig bedre termisk isolasjon enn tolagsglass og er en forutsetning for å klare kravene til U-verdi i moderne boliger. Ifølge Enova kan gamle vinduer stå for bortimot 40 prosent av varmetapet i boliger.
Varmepumpe: 20.000 kroner
I tillegg til å gjeninnføre støtte til luft-til-vann-varmepumper med 20.000 kroner, har Enova økt støtten til væske-til-vann-varmepumper fra 10.000 til 40.000 kroner.
.jpg)
Dette er imidlertid mer kostbare installasjoner enn luft-til-luft-varmepumper, som de fleste har. Av disse kan du få kjøpt toppmodeller til rundt 30.000 kroner ferdig installert.
En luft til vann-varmepumpe, derimot, koster sjelden under 150.000 kroner. Rundt 200.000 kroner er vanligere, slik at Enovastøtten dekker cirka 10 prosent av investeringen.
For væske-til-vann-varmepumper kreves energibrønn, og da spretter kostnaden opp til 250.000–450.000 kroner, anslår Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (Novap).
– Her er det store lokale forskjeller. Det handler blant annet om hvor dyp brønn man må ha, sier Hagemoen.
Disse varmepumpene gir imidlertid betydelig større energibesparelse.
– Du kan spare opptil 70 prosent av kostnadene for oppvarming og varmtvann, hevder Hagemoen.
100.000 kroner totalt
Han synes det er gledelig at Enova har valgt å øke støtten til varmepumper selv om dette regnes som moden teknologi.
– De nye støttesatsene kan få mange ned fra gjerdet. Allerede den samme dagen Enova lanserte de nye satsene, hørte vi om boligeiere som nå vil skaffe seg varmepumpe, sier Hagemoen.
Har du stort hus og går for alle de nye energitiltakene, kan du få til sammen 100.000 kroner i støtte til oppgraderingen. Dermed har du fylt kvoten som Enova tillater for boliger:
«Det settes en maksgrense på 100.000 kroner per bolig i perioden 2025 til 2028. Tilskuddene gjelder også kun helårsboliger, og ikke fritidsboliger eller boliger med skattepliktig utleievirksomhet,» skriver Enova.
En forutsetning fra Enova er at du bruker håndverkere med sentral godkjenning eller en mesterbedrift, og at fakturaen gjenspeiler de spesifikke tiltakene det er søkt støtte til.
Den nye Enova-støtten: – Langt fra nok til å nå energimålene
