Det startet som en sprø idé for snart hundre år siden. Så kom ideen på nytt og er nå fullt utviklet av kunstneren Martin Andersen. Prosjektet har fått politisk gjennomslag og teknisk ekspertise er kontaktet.
Denne sommeren er praktiske spørsmål rundt plasseringen av heliostaten undersøkt.
Sol hele året
– Ja. Solspeilet eller heliostaten er et stort dataspeil på 100 m² som er festet slik at det følger solas bane og spotter en fast flekk i byen hele året. Speilmaskinen vil veie 14 tonn. Tomta den skal stå på må planeres godt i fjellskråningen forklarer innovatøren Martin Andersen.
Befolkningen I Rjukan som har bystatus med 3600 mennesker, som bor i den dype dalen langt nord i Telemark, har ikke vært enige om solspeilet. Over tusen mennesker har skrevet under på at de er i mot ideen. Men politikerne og resten av befolkningen går nå for det. Teknikere og ingeniører har vurdert prosjektet.
Realistisk
– Hva blir det største utfordringene med solspeilet?
– Det må tåle vindkrefter og snø. Det må stå helt stille og være robust, slik at man unngår at et vibrerende lys treffer torget, konstaterer Jan Valinov fra DEVOKTEK i Kongsberg. Firmaet driver med avansert produktutvikling.
De verifiserte forstudiet til solpeilet på Rjukan og konkluderte med at det er fullt realiserbart. Prosjektledelsen i Rjukan setter dermed ned en framdriftsplan.
– Vi må nå finne ut hvor mye skog må hogges, hvordan skal vi tilføre strøm etc. De resterende to millioner kronene av totalt fem, søkes finansiert av private aktører som videre skal møte DEVOTEK i Kongsberg, forklarer prosjektleder og tidligere kultursjef i Rjukan Øystein Haugan.
Slik fungerer solspeilet:
- Heliostaten består av en bæresøyle av stålrør, solskjerm og et vaskesystem. Speilet må holdes rent for optimal effekt.
- Det hele må forankres i et betongfundament. Solspeilet dreies om en svingkrans montert i bæresøylene.
- Speilene monteres på en flate som kan beveges over en horisontal og en vertikal akse.
- Dreiing og elevasjon av speilflaten gjøres ved hjelp av solenergi. Energien samles med solcellepaneler og enkle vindturbiner.
- Speilflaten følger en fast bane og justeres etter dag og tid, og følger slik solbanen uavhengig av sollyset.
Bare ett lignende speil i verden
Martin Andersen fikk forstudiet gjennomført allerede i 2003. Han fant i ettertid ut at lignende prosjekter finnes det få av i verden. Ett finnes i Arizona, der en baseballbane med halvt overbygg forhindret gresset å gro. Det andre kom på plass i fjellandsbyen Viganella i Italia i 2006.
– Dette solspeilet kan bli mye bedre enn det som finnes i Viganella, bare med enkle justeringer, hevder Martin Andersen. Han koblet inn en lysekspert.
Lysekspert dr.ing. Jonny Nersveen, som også er førsteamanuensis på Høyskolen i Gjøvik, er med på prosjektet og har testet effekten:
– Målinger av speilet i Viganella viste at lysnivået økte med cirka 20 % i det området som ble speilet. Nå snakker jeg ikke om lysstyrken. Jeg kjente selv strålingstemperaturen og selve strålingen godt. Viganella som ligger i Alpene har mørketid grunnet fjellformasjonene, men Rjukan er verre stilt med tanke på skyggen som varer en større del, nesten halve året.
Psykologisk gevinst
– Hva er den største gevinsten med solspeilet?
– Da vil jeg si det er den psykologiske effekten av å være i kontakt med sola. Det er viktig ikke å være innestengt i skyggen, hevder Jonny Nærsveen.
Innovasjonen har fått internasjonal oppmerksomhet. National Geographic filmet monteringen i Viganella og det ble kjørt sightseeingbusser bare en måned etter det var i funksjon.
– Dagens utredning kombinerer historie med en framtidsrettet visjon. Det foreslås en logisk løsning på en allmenn hundreårig utfordring, sier Martin Andersen.
Historisk sett har innbyggerne i Rjukan kravlet seg opp mot sola fra skyggedalen. Stedet har motivert innovatører på mange vis:
- I 1928 ble en to-taus kabelbane bygget som gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de skulle få kjenne solstråler i løpet av vinterhalvåret. Det skulle gi den industrielle voksende arbeiderklassen helse.
- Kabelbanen (Krossobanen) ble Nord-Europas første to-taus kabelbane, og frakter nå 60.000 mennesker i året opp på Hardangervidda på få minutter.
- Den neste store innovasjonen på Rjukan skal være ferdigstilt i 2013, akkurat hundre år etter ideen først ble foreslått i avisen av arbeideren Oscar Kittelsen, og like etter lansert som Sam. Eydes helsprø futuristiske idé.
