Energi 2030: Solkraft

– Solkraften vil være billig og den vil bidra til å presse kraftprisene nedover

Spår at den utrolige veksten for solenergi vil fortsette.

Solenergi begynner å bli en mer moden teknologi, og utfordringene fremover handler blant annet om å utvikle batteriteknologi for lagring av solstrøm og å bygge ut strømnett som kan ta imot solenergi fra småskalaprodusenter.
Solenergi begynner å bli en mer moden teknologi, og utfordringene fremover handler blant annet om å utvikle batteriteknologi for lagring av solstrøm og å bygge ut strømnett som kan ta imot solenergi fra småskalaprodusenter. (Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix, Fredrik Ringe/Lyse Elnett, Access Power, Orkla Elektronikk, Ikea)

Spår at den utrolige veksten for solenergi vil fortsette.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Solenergi blir spådd en utrolig vekst de nærmeste årene fra flere hold. I New Energy Outlook fra Bloomberg blir det anslått at sol og vind vil stå for 50 prosent av den totale elektrisitetsproduksjonen i 2050.

Det dramatiske skiftet vil komme av en fortsatt fallende energipris på solkraft, billigere vindkraft og fallende batteripris.

Bjørn Thorud, seniorrådgiver i Multiconsult, mener solkraft vil spille en helt sentral rolle i det globale energisystemet i 2030.

– Solkraften vil dessuten være billig og den vil bidra til å presse kraftprisene nedover. I land som var tidlig ute med solkraft vil subsidiene være nedbetalt, men mange anlegg vil fortsatt være i produksjon, poengterer han.

Billig kraft

– I den vestlige verden vil det være et godt utvalg av bygningsprodukter med solceller integrert, og det vil være helt naturlig at solceller integreres i alle nye bygg og rehabiliteringer. Smart energistyring og lagring vil også være helt naturlig å inkludere, sier Thorud til Teknisk Ukeblad.

Teknologiutvikling og klimatiltak er I ferd med å endre energimiksen i verden. Men hvor fort skjer det? Og hvilke former for energi vil være ledende i fremtiden?

Vi har bedt en rekke personer som har roller eller kunnskap om ulike energiformer om å se på hvilke teknologiske utfordringer de enkelte står overfor i årene som kommer og hvordan de venter at utviklingen vil være for de ulike kildene til energi frem mot 2030.  

I mange av dagens utviklingsland vil solkraft være helt sentralt i energiforsyningen og bidra til at disse landene får tilgang på billig strøm som forhåpentlig vis gjør det mulig med større grad av næringslivsutvikling.

– Sol vil mest sannsynlig være blant de billigste energikildene mange steder i verden. Vi vil også se mange hybride anlegg hvor solkraft er samlokalisert med vann- og vindkraft. Det vil også være hybride sol- og vindkraftanlegg offshore.

Thorud påpeker dessuten at det kan være interessant å merke seg, at når det gjelder behovet for energilagring, vil batterier være i konkurranse med utbygging av overkapasitet.

Hvis kostnadene for vind- og solkraft synker tilstrekkelig kan det i flere tilfeller være mer lønnsomt å bygge ut overkapasitet enn å bygge energilager for å få plass til all produksjonen.

– Batterimarkedet ligger 15 år bak solkraft, så det blir spennende å følge dette fremover.

Han anslår at vi i Norge vil ha mellom to og fem TWh solkraft i 2030, noe som innebærer at det ikke vil bli like viktig som andre steder.

Frykter regulatoriske kjepper i hjulene

Ragnhild Bjelland-Hanley, daglig leder i Norsk solenergiforening, mener utfordringene solenergi står foran er langt ifra overveldende. 

– Dette er utprøvde teknologier som det bare er å ta i bruk. Vi har alt i dag i en situasjon hvor solkraft er konkurransedyktig i flere og flere markeder, sier hun til Teknisk Ukeblad. 

De største utfordringene for solkraft mot 2030 kan fort komme i form av regulatoriske kjepper i hjulene, mener hun.

– Usikkerhet rundt rammevilkår vil være uheldig med tanke på investeringsvilje. Det er viktig at alle lands myndigheter tar målet om lavutslippssamfunnet på alvor, og handler deretter, understreker Bjelland-Hanley.

Hun trekker likevel frem batterier som en av de mest vesentlige utfordringene, for at solkraft skal kunne vokse enda mer. De må både bli billigere og bedre. Å kunne lagre solenergi batterier tilfører fleksibilitet, med tanke på at sola ikke alltid skinner, noe som vil gjøre det mulig å integrere solkraft i energisystemet i enda større grad. 

I tillegg trekker hun frem det hun kalles den «klassiske» problemstillingen for solenergi. 

– Det handler så klart om å øke effektiviteten til solcellene. Her er det viktig at gode resultater fra laboratorium faktisk ender opp som innovasjon i markedet. Nyvinninger innen bygningsintegrert solenergi og teknikker for å effektivisere selve installasjonsprosessen er også ønskelig.

– En revolusjon i gang

Bjelland-Hanley har ingen tvil om solenergi vil fortsette å øke frem mot 2030. 

– Det er en revolusjon i gang i kraftsektoren. Fallende priser og teknologiforbedringer har ført til at vind- og solenergi fosser frem og utgjør en stadig større andel av kraftmiksen. Denne trenden vil fortsette i årene som kommer, understreker hun.

– Solenergi har alle muligheter til å spille en sentral rolle i fremtidens energisystem. Solenergi er skalerbart og distribuert – dette gir enorme muligheter. Solenergi kan spille en nøkkelrolle i å nå FNs mål om strømtilgang til alle innen 2030, mens i mer utviklede økonomier vil solenergi være en integrert del av et økosystem bestående av fornybar energi, lagring, elektrifisert transport, ladeinfrastruktur og IT.

For Norges del tror Bjelland-Hanley at solenergi, både solkraft og solvarme, vil spille en viktig rolle i byggsektoren for å tilfredsstille miljøkrav til bygg, hvor mange av anleggene vil være bygningsintegrerte i tak og fasade.

Solenergiforeningen mener at fem GW solenergi innen 2030 bør være et mål for Norge.

For foreningen vil arbeidet videre handle om å fortsette å spre etterrettelig informasjon om solenergi.

– For å få gode anlegg og en trygg vekst i solcellemarkedet, er det viktig med et tosidig fokus – både på elsikkerhet og på bygningsteknisk riktig utførelse. Ved hjelp av blant annet veiledere skal vi kommunisere tydelig hva som er gjeldende regelverk og best practice. Vi vil også fortsette å jobbe for rammebetingelser som tilrettelegger for solenergi, sier Bjelland-Hanley.

Jobber med å kombinere materialer

Også Bjørn Thorud i Multiconsult trekker frem de klassiske utfordringene høyere ytelse og lavere kostnader. 

– Virkningsgraden for solcellene begynner nå å komme ganske tett opp imot den teoretiske virkningsgraden for silisium, Schockley-Queisser-grensen, og det vil jobbes mer med å kombinere materialer for å få en ytterligere økning av virkningsgraden. For tiden er det mange som ser på perovskitt, ettersom det er et billig materiale som kan kombineres med silisium, men det finnes også andre ruter som følges, sier han til Teknisk Ukeblad. 

Selv om det er nok at utfordringer i å få produsert bedre og billigere solceller, mener han likevel at den viktigste problemstillingen for solkraft framover handler om integrasjon i nettet og kraftsystemet.

Denne utfordringen blir mer og mer tydelig ettersom andelen solkraft i nettet vokser, men det er langt ifra kun solkraft som skaper utfordringer for dagens nett.

Mer digitalisering av nettet

Den teknologiske utviklingen mot mer effektkrevende brukerlaster på grunn av induksjonsovner, elbiler, gjennomstrømningsvarmere og mer, i tillegg til økt utbygging av vindkraft og etterslep i nettutbyggingen, bidrar til behov for mer smart energibruk og smartnett, i tillegg til batterier.

– I hovedsak handler det om digitalisering og effektiv overvåkning og styring av produksjon og laster, poengterer Thorud. 

Han trekker også frem et tredje punkt som blir viktigere, nemlig prognoser av produksjon og forbruk.

– Gode prognoser gjør at man blir bedre i stand til å forvalte tilgjengelige ressurser, og ikke minst er batteriløsninger helt avhengige av gode prognoser for å fungere optimalt. De digitale løsningene begynner nå og modnes og mange er i ferd med å implementeres, men det gjenstår fortsatt mye arbeid på å få forskjellige systemer til å snakke sammen. I tillegg må systemene bli bedre, understreker Thorud. 

Tollbrems

Geir Ausland, verksdirektør i REC Solar Norway tror solkraftutbyggingen vil ha fordel av om utviklingen går like fort på områder som infrastruktur, smartstyring og effektive løsninger for energilagring.

– Vi vil nok få se at det utvikles modulløsninger som er mer spesialtilpasset for ulike anvendelsesområder. Særlig trengs det løsninger som gjør at den totale installasjonskostnaden kan reduseres fra dagens nivå, sier han til Teknisk Ukeblad.

I tillegg til teknologisk utvikling peker han også på at vi nå ser at markedet påvirkes betydelig av tollbarrierer og avgiftspolitikk.

– Her ville en økt forutsigbarhet være en fordel for veksten, poengterer Ausland.

Fra 2016 har solenergi vært den energiformen det installeres mest ny kapasitet av i verden, og han tror det er veldig sannsynlig at solenergi vil øke sin andel av energimiksen betydelig i årene framover. 

– Vi vil fortsette å utvikle de mer energieffektive produksjonsprosesser. Det vil være viktig for solenergi å ha lavt CO2-avtrykk og å produsere med optimal materialutnyttelse. Der skal vi være i toppen, slik som vi har vært til nå, påpeker han.

Trenger lagringsløsninger

Dr. Josefine Helene Selj, forsker på solenergi ved Ife, tror heller ikke den største teknologiske utfordringen for solkraft går på solcelleteknologien i seg selv.

– Det handler om lagring av solkraft og integrasjon av variabel strømproduksjon i nettet. Det hjelper på stabiliteten i energitilgangen å ha en blanding av både sol og vind, men for at de variable fornybare energikildene skal kunne være bærebjelkene i energisystemet trenger vi billigere lagringsløsninger for å ha stabil tilgang til strøm når vi trenger det, poengterer hun. 

Samtidig tror hun at vi fremover nå får se nye solcelleteknologier på markedet. Hun nevner tosidige solcellepaneler, som er på full fart inn nå, men påpeker også at disse ikke noen stor teknologisk nyhet.

– Tandemsolceller, derimot, er teknologisk krevende, men kan potensielt gi oss et større hopp i solcellenes virkningsgrad, noe som kan redusere prisen på solstrøm ytterligere. Flytende solcelleanlegg har også begynt å vokse frem som en spennende mulighet, her er behovet for billigere og bedre løsninger fortsatt stort, understreker Selj. 

Innen bygningsintegrerte solceller mener hun det fortsatt er behov for å gjøre moduler og installasjon rimeligere, enklere og mer praktisk slik at arkitekter, entreprenører og byggherrer får lavere terskel for å bruke solceller som bygningselementer.

Resirkulering og vedlikehold

Selj trekker dessuten frem at fra å være et marked der det meste har handlet om vekst, priskutt og solcelle-effektivitet, går solenergi nå over til å være et mer modent marked, som også må ta for seg problemstillinger rundt mer optimal drift av solkraftverk, ytelse gjennom levetiden og bærekraft.

– I forbindelse med denne overgangen er det et par teknologiutfordringer jeg tror vil få større fokus enn tidligere, nemlig resirkulering av solcellemoduler, samt overvåkning og vedlikehold av solkraftverk.

Ikke overraskende er også Selj overbevist om at solkraft vil spille en betydelig rolle i energisystemet i 2030.

– I en god del land vil sol dominere, i andre land, som Norge, vil andelen solkraft fortsatt være relativt liten, selv om den også her kan bidra, særlig til en plusshus og en bærekraftig byggsektor, sier hun. 

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå