energi

Solcellerekord: Lovende kandidat for neste generasjon tandemceller

Et japansk forskerteam har satt ny rekord. Materialet ses som en lovende kandidat for topplaget i neste generasjons tandemceller.

Japanske forskere har satt ny rekord for indiumfrie tynnfilmsolceller ved bruk av kobbergalliumselenid. Bildet viser konvensjonelle solceller, ikke tynnfilmsolceller.
Japanske forskere har satt ny rekord for indiumfrie tynnfilmsolceller ved bruk av kobbergalliumselenid. Bildet viser konvensjonelle solceller, ikke tynnfilmsolceller. Foto: Colourbox
Jennie Krook, Nyteknik
6. apr. 2026 - 13:00

Tynnfilmsolceller av typen CIGS (kobber-indium-gallium-selenid) er avhengige av det sjeldne og kostbare metallet indium.

For å få fram et billigere og mer bærekraftig alternativ har et japansk forskerteam ved National Institute of Advanced Industrial Science and Technology (AIST) utviklet en solcelle helt uten indium.

Nå rapporterer forskerne at de har nådd en ny rekord med en virkningsgrad på 12,28 prosent for solcellen med kobbergalliumselenid.

Den gamle rekorden fra 2024 er på 12,25 og innehas av det samme forskerteamet.

Planen videre er å bruke materialet i tandemceller sammen med silisium. I denne kombinasjonen fungerer kobbergalliumselenid som en toppcelle som absorberer de energirike blå og ultrafiolette bølgelengdene, mens den underliggende silisiumcellen tar seg av det røde og infrarøde lyset.

Ifølge forskeren Shogo Ishizuka vurderes kobbergalliumselenid som lovende for absorpsjonslaget i solceller fordi det har en høy absorpsjonskoeffisient, noe som betyr at selv svært tynne lag kan fange opp en betydelig del av den innkommende solstrålingen.

Neste steg for AIST-forskerne er å utvikle matchende bunnceller og gjennomføre kostnadsanalyser for å gjøre teknologien kommersielt levedyktig for masseproduksjon.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik. 

Denne illustrasjonen fra ESA viser hvordan satellitten Occulter (øverst) skaper en «kunstig solformørkelse», slik at partnersatellitten Coronagraph kan ta bilder av solens korona. Under opptakene låser de to satellittene seg autonomt til hverandre i noen timer ved hjelp av danskutviklet navigasjonsutstyr. Satellittene går i bane rundt jorden med en omløpstid på 19,7 timer og observerer solen når de befinner seg omtrent 60.530 kilometer fra jorden. Når de er nærmest oss, er de 600 kilometer over jordoverflaten. For å spare drivstoff posisjonerer de seg presist i forhold til hverandre kun under observasjonene av solen.
Les også:

– Som å treffe hullet i en en-krone med en laserstråle på tre kilometers avstand

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.