Agrivoltaics

Solceller med overraskende effekt i landbruket: Gir mer mat og strøm

Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.

I Flandern dyrker KU Leuven pærer under et tak av solceller.
I Flandern dyrker KU Leuven pærer under et tak av solceller. (Foto: KU Leuven)

Solceller kan være bra for både insektene og matproduksjonen. I USA og Kina gjør agrivoltaics ørkenen grønn.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Du kan like gjerne lære ordet først som sist: Agrivoltaics er den nye trenden innenfor solceller. Det handler om å kombinere matproduksjon og kraftproduksjon, og plassere solceller så tett på forbrukerne som mulig.

– Det er mange artige avarter. Kreativiteten har ingen grenser, sier solenergiekspert Bjørn Thorud i Multiconsult.

Utbredt i Kina

– En solpark skal helst bygges der det er billig å bygge den. Da er store, flate jordbruksarealer attraktive, helst i nærheten av kraftnett eller der folk bor, sier Thorud til TU.

– De to tingene gjør at det fort kan bli arealkonflikter, slik det blir ved alle store utbygginger, forklarer han.

Men der veier, hytter og bygninger gjerne ødelegger et areal for alltid, kan solcellene plasseres på en slik måte at matproduksjon og kraftproduksjon kan kombineres.

Dette er agrivoltaics

  •  Kombinerer landbruk og solenergiproduksjon.
  • Rundt 2,9 GW installert i verden.
  • Fordelene knytter seg til det enorme landbruksarealet .
  • Ofte billigere enn små takmonterte anlegg.
  • Støttes med feed-in-tariffer i mange land.

Kilde: Fraunhofer ISE

TU har tidligere omtalt de vertikale solcellene som tyske Next2Sun har utviklet. Solcellene kan plasseres ut på et landbruksareal og tar inn sollys på begge sider.

Men dette er bare en av de mange løsningene som er under utvikling.

Nylig omtalte bransjemagasinet PV Magazine en enorm solpark på 1000 megawatt der det også dyrkes gojibær. De vitaminrike og mineralrike bærene er svært populære i Kina og kan dyrkes i delvis skygge.

Solcelleanlegget beskytter bærene mot for sterkt sollys, mot kraftig regn og frost.

I Nederland har BayWa r.e. og GroenLeven bygd fem ulike anlegg der de tester dyrking av ulike bærvekster under panelene, blåbær, rips, bringebær, jordbær og bjørnebær.

Beskytter bærvekster

Bringebær dyrkes vanligvis med bæresystemer laget av tre, betong og metall. I det nye anlegget til BayWa r.e. og GroenLeve fungerer solpanelenes bæresystemer også som stativ for plantene.

– Monteringssystemene ble designet spesielt for dette prosjektet, og det er første gang det blir brukt, uttalte prosjektleder Willem De Vries, i GroenLeven, da han uttalte seg om prosjektet i sommer.

Et liknende anlegg er satt opp i Belgia, der det dyrkes pærer. Thorud forteller at tilsvarende prosjekter er under utvikling i flere land.

– Ofte må man bruke vekster som tåler delvis skygge, et annet alternativ er å kombinere beitedrift og solenergiproduksjon, sier han.

Agrivoltaics har utviklet seg raskt og er i dag tatt i bruk i store deler av verden. Den installerte effekten fra slike solceller har økt fra 5 MW i 2012 til 2,9 GW i 2018, med nasjonale støtteprogram i land som Japan, Kina, Frankrike, USA og Sør-Korea, ifølge Fraunhofer ISE.

Les også

Farger ørkenen grønn

I den omtalte solenergiparken i Kina er den kinesiske mobilprodusenten Huawei største investor. Kraftverket dekker et areal på over 100 kvadratkilometer i et område der det tidligere var ørken.

Men da solcellene ble satt opp skapte de nok skygge til at det var mulig å dyrke bær i ørkenen. Slik var panelene altså med på å skape nytt jordbruksareal.

En liknende effekt er oppdaget i en ørken i Nevada i USA. Her har området under et stort solcelleanlegg blitt leveområde for ørkenskilpadder. Årsaken er at panelene skaper skygge og bedrer vekstforholdene til de plantene som skilpadden lever av.

– Det ser ut til at solanlegget endrer mikroklimaet og ørkenoverflatens hydrologi på måter som er svært gunstige for både kreosot og bursage-busker, uttaler forsker Dale Devitt, fra Universitetet i Nevada, til PV Magazine, og viser til buskene som ørkenskilpadden er så avhengig av. Skilpadder i alle aldre er avhengig av disse buskvekstene for å gjemme seg for andre rovdyr og for å søke skygge

I Kina brukes solparkene for å produsere gojibær i ørkenen Foto: Huawei

Hjelper insektene

Men også i områder der det drives aktivt jordbruk kan solpanelene øke biomangfoldet:

– En hyggelig og litt overraskende effekt av disse anleggene, er at gress og villblomster ofte får et friområde i der solcelleanleggene monteres. Slik kan solcellene også bidra til å øke insektmangfoldet, forteller Thorud. Dette har blant annet vært effekten av Next2Sun sine vertikale solceller. Landbruksmaskinene kan kjøres mellom solcellestativene, mens under stativene gror villblomster og gress.

Thorud tror vi snart vil se mer av agrivoltaics også i Norge.

– Skal du bygge en stor solpark i Norge, oppstår spørsmålet hvor den skal bygges? Fjell og steingrunn kan være kostbart å bygge på. Da er det fristende å gå løs på et jorde, som er billig og raskt, og da vil en kombinasjon av solceller og dyrking kanskje fungere best, sier han.

Agrivoltaics er samleuttrykk for solceller som brukes i tilknytning til matproduksjon (Foto: N-Sci-Technologies)
I Nevada i USA har solceller hjulpet til meg å gjøre ørkenen grønnere. (Foto: USFWS)
I Frankrike tester Franske Total Quadran og tyske Next2Sun ut disse solcellene. (Foto: Next2Sun)
I Nederland brukes solcellenes bærestativ som klatrestativ for bærbusker. (Foto: GroenLeven)

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå