.jpg)
Siggerud, Viken: Sola står høyt på himmelen, de svarte kraftkablene kaster smale skygger langs veien ut til Øyvind Halseth på Siggerud. Den nyslåtte kraftprodusenten bor i et av de siste husene på oversiden av Bindingsvannet.
I vinter fikk han installert solceller på to av takflatene på den rødmalte eneboligen, til sammen 41 paneler med orientering mot henholdsvis sørøst og sørvest. Dermed skulle alt ligge til rette for god innhøsting av solenergi fra morgen til kveld.
Til sammen skal anlegget levere over 16.000 kilowattimer i året. Det kommer godt med når man har et gammelt, trekkfullt hus og to elbiler.
– Alt så fint ut. Vi fikk pangtall med en gang. Allerede i februar fikk vi over 70 kilowattimer på en dag, sier Halseth.
– I dag burde vi klart over 90 kilowattimer, tilføyer han og nikker opp mot den gule energikilden langt der oppe.
Det er ingen skyer i sikte. Likevel er det en dårlig dag for kraftverket til Halseth. Ganske tidlig etter at anlegget ble installert, oppdaget han en lei tendens: Solcelleanlegget skrur seg av når det blir mye sol.
– Skulle solgt strøm så det suser
På mobilen kan han følge med på energiproduksjonen fra time til time. I dag skulle kurven økt jevnt mot en topp, for så å falle rolig utover ettermiddagen. Men kurven til Halseth ser ut som et sagblad. Den er full av dype hakk. Med ujevne mellomrom skrur solcellene seg helt av.
– Det kan ikke være bra for inverteren, heller, at den slår seg på og av hele tida, kommenterer han.
Alle som installerer solceller, må ha en vekselretter eller inverter som vender strømmen fra solcellene til vekselstrøm med riktig spenning. Estimert levetid for en inverter er vanligvis 10 år. Halseth frykter at han må bytte ut sin mye tidligere på grunn av de hyppige utkoblingene.
– Men det verste er all strømmen vi går glipp av. Vi skulle solgt strøm så det suser nå, sier han bistert.
Halseth viser en serie skjermbilder fra skyfrie dager der solenergikurven ser ut som oppskåret brød. Foreløpig har han holdt igjen betalingen for anlegget.
– Jeg bestilte en Porsche, men har fått en Ford Fiesta, begrunner han.
Går glipp av de beste soltimene
På veien ut til Halseth passerte vi en nettstasjon. Det er der spenningen fra det høyspente nettet senkes til standarden på 230 volt. Halseth har fått beskjed om at kapasiteten i ledningen til huset hans ikke holder mål. I hvert fall ikke til å mate inn strøm på.
Solkraften øker spenningen for mye. Det går ut over forsyningssikkerheten og kan føre til strømbrudd og skader på elektrisk utstyr. Ikke bare hos Halseth, men hos alle han deler linje med. Derfor slår det seg ut.
– Tanken var jo at vi skulle tjene inn investeringen ganske raskt nå som strømmen er så dyr, kommenterer Halseth.
Han er tydelig opprørt. Det gnistrer bak de mørke solbrillene når han nevner prisen for anlegget. Nesten 300.000 kroner må han ut med (260.000 etter Enova-støtten).
Selv om husholdningen hans bruker mer strøm enn solcellene er i stand til å produsere, har de ikke anledning til å tilpasse forbruket etter produksjonen, som gjerne topper seg midt på dagen.
– Hvis vi lader begge bilene og kjører oppvaskmaskinen samtidig, er det som regel ikke noe problem, bemerker han.
Når de derimot produserer mer strøm enn de bruker, skal kraftleverandøren kjøpe overskuddet til markedspris, som er vanlig praksis for plusskunder eller «prosumenter» – kunder som både kjøper og selger strøm.
At anlegget til Halseth strupes når han har mye strøm til overs, medfører at han går glipp av de beste soltimene.
– Dette kommer bare til å bli verre utover våren og sommeren, frykter han.
For svakt nett
Selskapet som solgte ham solcellene, Otovo, har ikke besvart TUs henvendelser. Nettkvaliteten er uansett ikke deres bord. Det er eieren av nettet, nettselskapet, som er ansvarlig for at kabler og koblinger er dimensjonert slik at strømkunder både kan forbruke og levere strøm.
Hovedregelen er at privatkunder skal kunne mate ut like mye strøm som hovedsikringen i huset tillater. I Norge er hovedsikringen normalt på 63 ampere. Det innebærer at man fritt skal kunne installere et anlegg med effekt opptil 28 kilowatt (utregningen forutsetter trefasesystem og øvre spenningsgrense på 253 volt).
Innenfor dette skal man kunne mate ut så mye strøm man måtte ha mulighet for.
– Per i dag er nettselskapene pliktige til å oppgradere nettet dersom det er for svakt til å håndtere dette, fastslår Ingvild Grøtterud Birkeland, avdelingsingeniør i RME (Reguleringsmyndigheten for energi).
Hos Øyvind Halseth er hovedsikringen 50 ampere, som tilsier en øvre effektgrense på 22 kW. Installert effekt på solcellene hans er cirka 16 kW og ligger altså godt innenfor.
At han likevel overbelaster nettet, skyldes at nettet er svakt. Det overbelastes for lett. Han forteller at han har god dialog med nettselskapet, som har sagt at de skal vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes.
Gruer seg til sommeren
Det kan dreie seg om å bytte inntakskabel i første omgang, sier Simon Werner, fagansvarlig hos Norgesnett.
– Hvis ikke det hjelper, blir vi nødt til å forsterke nettet ytterligere, medgir han.
Werner forteller at selv om Norgesnett er et relativt lite nettselskap, har de allerede hatt kapasitetsproblemer med fem–seks nett på grunn av solcelleanlegg. For å unngå store investeringer i nettet forsøker de å løse problemene enkeltvis.
– Foreløpig har vi klart å løse utfordringene på denne måten. Men dette vil bli et økende problem framover, sier Werner.
Han viser til den voldsomme økningen i solcelleanlegg i Norge og sier at han gruer seg til sommeren.
– Da er det høysesong for slike problemer, sier han.
Om sommeren er solcelleproduksjonen høy, men strømforbruket lavt. Det betyr at mer strøm skal dyttes ut på nettet. I tillegg øker varmen belastningen på kablene.
Etterlyser nye regler
Werner mener at det norske regelverket for distribusjon av strøm er modent for modernisering. Det er utformet i en tid da vannkraften rådet grunnen alene, forklarer han.
– Vi ønsker å bidra til det grønne skiftet. Men vi trenger veiledning og et tydeligere regelverk for å kunne ta de rette beslutningene, innrømmer Werner.
Han mener at problemene til Øyvind Halseth på Siggerud er et «stjerneeksempel» på hva vi kan vente oss mer av.
– Det er tidkrevende for nettselskapene å forsterke nettene. Hvis vi i Norgesnett må forsterke mange deler av nettet for å ta imot solproduksjon, blir det fort flere millioner i økte driftskostnader som skal fordeles på alle, sier Werner.
Det er nemlig ikke nettselskapene som betaler for utbygging av nettene i Norge. Kostnadene fordeles på alle landets strømkunder i form av nettleie.
– Og vi er et relativt lite nettselskap, minner Werner om.
Et økende problem
Ingvild Grøtterud Birkeland forsikrer at RME er innforstått med utfordringene som stadig oftere oppstår ved innmating av solkraft. På vegne av etaten har hun skrevet brev til Olje- og energidepartementet om problemene. Her advarer hun om at dette ikke bare gjelder de svakeste delene av nettet lenger.
«Nettselskapene beskriver tilfeller der de må oppgradere relativt sterke nett hos kunder som ønsker å installere solcelleanlegg,» skriver RME i brevet fra midten av mars.
Det fremgår at RME vurderer både struping av solkraftproduksjon og begrensning av retten til innmating for å unngå overbelastede nett.
– Man kan for eksempel tenke seg at solkraften begrenses i perioder med høy produksjon, og at nettselskapene kompenserer plusskundene for tapt salg, sier Birkeland.
Hun understreker at dette er en komplisert problemstilling med mange særtilfeller. RME har derfor tatt kontakt med bransjeorganisasjoner, nettselskap og leverandører for å diskutere hva som kan gjøres.
I brevet til Olje- og energidepartementet skriver hun at det bare i 2022 kom 7000 nye plusskunder i Norge. «Det er forventet at antallet kommer til å stige ytterligere i tiden fremover. En kan dermed anta at tekniske utfordringer knyttet til solcelleinstallasjoner i distribusjonsnettet kommer til å øke,» advarer hun.
Foreslår anleggsbidrag eller struping
I brevet til OED skisseres to mulige løsninger (utover å oppgradere alle nett som viser seg for svake, noe som kan bli veldig dyrt).
Forslag 1: «Et alternativ vi har undersøkt er at prosumenter har rett til å mate inn på nettet tilsvarende en prosentandel av hovedsikringen. Nettselskapene kan kreve anleggsbidrag fra en prosument som mater ut mer enn denne prosentandelen, dersom dette fører til at nettselskapet må reinvestere i nettet som følge av innmatingen.»
Forslag 2: Nettselskapene kan gjøre driftstiltak i de tilfellene der innmatingen fører til brudd på leveringskvaliteten. «Vår hypotese er at dette skjer i relativt få timer i året, og at driftstiltak som struping av produksjon vil være en mulighet. Dette kan være med eller uten kompensasjon.»
RME legger til at forslagene kan kreve regelendringer og utvikling av nye systemer og teknologi.
Kan regulere utmatingen
Solcellespesialisten har allerede uttalt seg til RME om disse utfordringene. Ifølge daglig leder Carl Christian Strømberg har de blant annet foreslått at plusskunder i svake nett kan få kjøpt husbatterier til reduserte priser.
– Så kan strømmen mellomlagres på batteriet når det er press på nettet. Det vil koste nettselskapene en brøkdel sammenliknet med å bygge ut nettet, sier Strømberg.
Han forteller at størrelsen på anleggene har vokst nærmest i takt med strømprisen i Norge. Mens det tidligere lønte seg å tilpasse strømproduksjonen til forbruket, er det i dag mange som ser at de kan forkorte nedbetalingstiden ved å investere i større anlegg.
Ifølge Strømberg har Solcellespesialisten utviklet en regulator for solstrøm som er i pilottesting. Enheten skal kobles mellom vekselretteren og strømmåleren i huset.
– Den gjør at man kan justere energien som mates ut etter spenningsnivået på nettet. Hvis spenninga er for høy, reduseres utmatingen – men uten at produksjonen strupes helt, forklarer Strømberg.
– Det tapte salget loggføres, så kunden kan få verdien refundert av nettselskapet, sier han.
I brevet til OED understreker RME at de foreløpig ikke har tatt stilling til hvilke alternativer de anser som best, og at de ikke utelukker at det kan være flere muligheter. «RME planlegger derfor å starte opp et arbeid om å finne en konkret løsning på utfordringene knyttet til innmating fra solceller i distribusjonsnettet,» konkluderer de.
