Da fristen for å søke om midler til å forebygge kirkebrann i Norge utløp, to uker etter brannen i Notre-Dame, var det kommet 43 søknader. Året før kom det sju.
Den nye søknadsrekorden tyder på at den sjokkerende brannen i Paris ble en vekker for mange hva angår brannsikring av egen kirkelig eiendom. Forrige søknadsrekord var 10.
– Alle kirkebranner i Norge i nyere tid har vist hvor mye kirkebygget betyr for folk i lokalsamfunnet. Selv om brannforebygging koster, er det alltid mye billigere enn å bygge opp igjen etter en brann, sier Knut Are Hole, leder i styringsgruppa som deler ut penger til brannsikringstiltak i norske kirker, i en uttalelse NTB får tilsendt fra KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter.
«Giga» Big Science: Har vi egentlig nytte av en større partikkelknuser?
Det er kun kirkelige fellesråd, som forvalter kirkene på vegne av sognene i Den norske kirke, som kan søke om midler til å sikre kirkebygg mot brann. Tilskudd går til brannvarslingsanlegg som er koblet til brannstasjon eller vaktsentral, og/eller slukkeanlegg som vanntåkeanlegg eller sprinkleranlegg.
Hole er ikke i tvil om at å se den ikoniske katedralen Notre-Dame i Paris brenne 15. april, der tårnet raste sammen og store deler av konstruksjonene ble ødelagt, gjorde stort inntrykk.
Tilskuddsmidlene i Norge ble lyst ut 2. mai. Kommunikasjonssjef Trygve W. Jordheim opplyser til NTB at alle de 43 søknadene om brannsikringsmidler i år ble innvilget.
– KA har i mange år ment at brannsikringen av norske kirker er for dårlig. Mens bare 12 prosent av kirkene hadde automatisk slukkeanlegg sist gang dette ble kartlagt i 2017, er vår anbefaling at 60 til 70 prosent av kirkene har dette.
KA mener videre alle kirker bør ha direktevarsling til brannstasjon eller vaktsentral, noe 68 prosent har nå.
Bane Nor bekrefter: Det begynte å brenne i tunnel på grunn av vedlikeholdsarbeid
