Elektriske og kjemiske betraktninger må tas med for å forstå friksjon. Tradisjonelle termiske og mekaniske betraktninger er ikke lenger tilstrekkelig.
En saltet vegbane er en god leder. På en usaltet vegbane blir det mindre elektrostatisk oppladning av vegdekket og det kan bli glatt.
Spenningen oppstår fordi elektroner og protoner blir slått ut av sin posisjon av et bildekk, eller av en skiløper. Dermed oppstår spenningsforskjeller og friksjonen øker.
Den amerikanke professoren Viktor Petrenko jobber med å sette elektrisk spenning på festesonen i ski for å gi bedre feste. Dr. ing. Dag Anders Moldestad tok sin doktorgrad med professor Sveinung Løset ved NTNU som veileder, på arbeid med glidegenskaper for skiløpere. Han er hjertens enig med Løset, som i Teknisk Ukeblad nr. 02/04 etterlyste mer midler til forskning på friksjon. Han tror imidlertid et større og bredere sammensatt forskningsprosjekt vil ha mer for seg.
- Ja, det vil være gunstig å satse knallhardt på friksjon i mange sammenhenger. Tradisjonelt er vi i norsk forskning konservative, og tilbakeholdne med å krysse faggrenser.
Moldestad mener grunnkompetansen er til stede og at det er på tide å gå videre til andre bransjer og fag. Både skips- og oljeindustrien kan ha mye å hente. - Friksjonsforskningen må være mest mulig anvendt, poenget må være å få folk til å jobbe sammen, det er jo muligheter i alle retninger, sier han.
Han trekker fram professor Magne Waskaas ved Høgskolen i Telemark som har klart både å redusere friksjon og groing i rør ved å sette på en spenning som er motsatt rettet av den originale elektrokjemiske spenningen.
- Dette er testet både i laboratorier og i feltforsøk. Falltapet er redusert med 13,6 prosent og energiprodukjsonen er økt med 1,7 prosent.
Friksjonskeiseren
Hos Daimler-Benz-konsernet i Tyskland går Moldestad under kallenavnet " der Reibungskaiser", friksjonskeiseren. Moldestad har spilt en betydelig rolle i utviklingen av det norske produktet Autosock, et stykke tøy som tres på hjulet i stedet for kjetting.
Firmaet Autosock, med Fred Olsen som hovedaksjoner, er nå i et utviklingssamarbeid med Mercedes Benz. Målet er å lage sokkene slik at de holder lenger, og på sikt kan de kanskje bli satt på hjulene ved et tastetrykk fra kupeen.
I tekstilene som benyttes er det tatt hensyn til elektrostatiske forhold. Strukturen i stoffet er laget på en måte som bidrar til å holde vannfilmen som dannes under dekkene så tynn som overhodet mulig.
Autosock har vært i salg siden høsten 2001. Fortsatt er det et førstegenerasjonsprodukt, men Moldestad er overveldet over mottakelsen. - Vi solgte opp mot 30.000 eksemplarer forrige sesong, det ser ut til å bli 100.000 i denne.
- Nanoteknologi ser ut til å bli viktig for utviklingen mot lettere og mer holdbare utgaver, sier Moldestad. Om materialene kan gjøres lettere kan de også gjøres tykkere og mer holdbare, samtidig som de blir sterkere. En viderføring av teknologien kan føre til at det utvikles Autosock også for tyngre kjøretøyer.
