Søkende løsarbeidere

  • ikt

Det hele ble sparket i gang av en oppsiktsvekkende artikkel i det amerikanske datatidsskriftet Byte i januar 1988. Temaet var bildekompresjon ved hjelp av fraktalgeometri. Artikkelen var skrevet av Michael Barnsley, en tidligere professor ved Georgia Tech som hadde startet firma basert på ideen som artikkelen omhandlet.

Fraktalene lokket

Doktoringeniør-studenten Lars Lundheim tente umiddelbart på artikkelen. Fordi fraktaler var mye mer spennende enn ”wavelet”-analysen han hadde jobbet med det siste året, la han dette temaet til side og begynte med fraktaler. Etter tips fra en kollega tok han kontakt med Hans Gude Gudesen i Fredrikstad. Gudesen hadde allerede etablert forbindelse til Barnsley i Atlanta.

Dette var visstnok den første kontakten mellom det teknologiske miljøet på Gløshaugen og IT-kometen Gudesen fra Fredrikstad. Professor Tor Ramstad var veileder for Lundheim, og da Gudesen søkte om midler fra Forskningsrådet til å utvikle ideen om fraktalkompresjon av bilder sammen med Barnsley, fikk Ramstad oppdraget med å dra til Atlanta for å forestå vurderingen av prosjektet på vegne av Forskningsrådet.

Fire av Ramstads doktorkandidater er i dag ansatt hos Fast, blant andre teknisk sjef John Markus Lervik. Også Ramstad har hatt en viss kontakt med Gudesendisse årene, men først i sommer ble Ramstad formelt ansatt i deltidsstilling som vitenskapelig rådgiver hos Fast. Han fikk også en slump aksjer, men ikke noen voldsom mengde, presiserer han – ikke mer enn at han slapp å ta opp lån for å bli medeier.

Fast-millionær

Kretsen rundt professor Arne Halaas forsket på å søke i store datamengder. Dette var også et felt Gudesen interesserte seg for, og han etablerte den første kontakten på slutten av åttitallet. Den integrerte kretsbrikken, som fungerte som en datasil som Halaas hadde utviklet, var på denne tiden under andre kommersielle vinger, blant annet Siemens.

Gudesen holdt Halaas forskningsarbeid under observasjon, og da kommersialiseringsprosjektene Halaas var involvert i, løp ut i sanden, var Gudesen på pletten med sine visjoner og sin entusiasme. Resultatet ble etableringen av Fast for tre år siden, et selskap som verdsettes til 20 milliarder kroner.

Da Halaas ble spurt om å være med på Fast-etableringen, tok han opp lån og kjøpte alle aksjer han fikk tilbud om i det nye selskapet. Derfor er han blitt en meget holden mann – på papiret. Hans Fast-portefølje er verdsatt til 300 millioner kroner etter dagens kurs.

Det har også dryppet ganske godt på de andre fra NTNU-miljøet som ble med i Fast-eventyret. Tilbud om aksjer inngår når man opptas i Fast-fellesskapet. – Vi må opp i samme båt alle sammen; det er bare når vi ror samme vei at vi kan få til noe, sier Halaas. Han mener det avgjørende for motivasjonen at de ansatte er medeiere i bedriften.

Halaas arrangerer konkurranser blant sine studenter om å lage de mest effektive programmer for søking. Diplom- og doktorgradsstudenter er i forskjellig grad knyttet til Fast.

– Er det kokkelimonke å være aktiv i et firma, og som professor plassere studentoppgaver som firmaet på sikt kan være interessert i?

Halaas innser at spørsmålet er følsomt, men mener at begge parter, både universitet og næringsliv, tjener på et nært samarbeid. – På IT-området vil utviklingen gå mer og mer i den retningen, enten man liker det eller ikke.

Prøving og feiling

Forskning er i stor grad prøving og feiling, og det er interessant å konstatere at verken Halaas’ datasil på en brikke, eller bildekomprimering ved fraktalkoding, inngår i Fasts produktspekter. Men forskningen bak er med i det faglige fundamentet for Fasts produkter.

(Fraktalkodingen, som var grunnlag for tre doktorgrader hos Ramstad, viste seg mest egnet i spesielle anvendelser. Metoden ble nærmest lagt på is etter et avsluttende NATO-seminar om temaet i Trondheim i 1995. (Signalkompresjonsteknikken det arbeides med både ved NTNU og hos Fast, kalles delbåndskoding. Kort forklart går det ut på å dele signalet inn i frekvensbånd og fordele de bit-ressursene som er til rådighet på den mest optimale måten mellom disse frekvensbåndene. Hovedhensikten er å bruke de bitene som beskriver bildet der det er størst behov for dem, fordelt på frekvens og rom (deler av bildet). For et vanlig fargebilde er det mulig å oppnå en kompresjonsfaktor på inntil 1:100 med denne metoden.

Arne Halaas har over en femtenårsperiode arbeidet med kontinuerlig å forbedre sin datasil, som er realisert på en kretsbrikke. Men Halaas' maskinvareløsning inngår ikke i Fasts søkemotor, som er realisert i programvare på standarddatamaskiner. Men det er slett ikke utelukket at maskinvareløsningen vil inngå som en del av søkemotorene fra Fast i fremtiden.

Visjonær og inspirerende

De to NTNU-professorene har bare positive karakteristikker å gi av IT-entreprenøren Gudesen. – Hans store styrke er at han har en egen evne til å se de viktige problemene og har en idé om hvor og hvordan de best kan løses. Han er visjonæren som er opptatt av å få til noe – en som tenker langt og uten beskrankninger, sier Halaas.

– Intens og inspirerende, er karakteristikken Ramstad gir Gudesen: – Han har et utrolig pågangsmot og en egen evne til å finne de rette folkene. Han inspirerer folk til å tenke på en ny måte, sier Ramstad, som imidlertid legger til at Gudesen kan bli vel høytflygende enkelte ganger.

Ramstad og Halaas understreker at Gudesen ikke først og fremst er ute etter å tjene penger, men svært opptatt av å få fart på forskningen i Norge. – Dere jobber feil, var den klare beskjeden de to professorene fikk fra Gudesen da kontakten ble etablert for ti år siden.

Gudesen har imidlertid ikke klart å få det norske fysikkmiljøet med på å forske på tynnfilmteknikk. Forskningen bak hans drøm om å produsere et ikke-mekanisk datalager i terabyte-klassen foregår derfor hos ThinFilmLab i Linkøping. Ledende polymerer er et spennende felt, og det vil komme flere nuller bak firmaets børsverdi om Opticom lykkes med å realisere et polymerbasert lager.