– Utvinning av oljesand og jakten på de siste dråpene olje har utelukkende negative virkninger på miljøet, sa Hansen fra talerstolen og understreket på den måten sin skepsis til Norges rolle i utvinning av oljesand i Canada og dilemmaet rundt oljeboring i Lofoten, temaer han tidligere har gitt sitt syn på.
Hansen mener at mange hensyn blir satt til side for å skaffe seg «de siste dråpene olje», som han pleier å uttrykke det.
Under et seminar tidligere denne uken kom han med flere eksempler på at Norge langt fra er «best i klassen» på miljøpolitikk.
Han er blitt kalt en gigant på klimafeltet. Og i kraft av sin viten og forutseenhet fikk han årets Sofiepris. I begrunnelsen ble det lagt vekt på hans uredde engasjement der også kapitalkreftene blir utfordret.
Les også: Ber Norge si nei til oljesand
Så faresignalene
Prisvinneren var blant de få som så faresignalene ved den globale oppvarmingen for over 20 år siden.
Siden da har han sannsynliggjort og begrunnet hvorfor de menneskeskapte klimaendringene utgjør en trussel.
Prisvinneren, som er leder for NASA Goddard Institute for Space Studies, har spilt en nøkkelrolle for forståelsen av menneskeskapte klimaendringer.
Hansen har kombinert virksomheten som anerkjent forsker med politisk aktivisme og har blant annet deltatt i aksjoner mot kullkraft.
Forut for sin tid
Allerede i 1988 presenterte han forskningsresultater for den amerikanske kongressen som sannsynliggjorde at menneskeskapte klimaendringer utgjorde en trussel.
I tiden etter presentasjonen forsøkte flere fraksjoner å latterliggjøre Hansen, de konklusjonene han var kommet fram til og det han sto for.
Sofieprisen er etablert av forfatter Jostein Gaarder og Siri Dannevig. Den er på 100.000 dollar.
