– Ved å bruke avansert teknologi kan vi bidra til å øke verdens matproduksjon og vår egen sjølvforsyningsgrad. To forsøk pågår nå der laks fôres med trær. I tillegg har vi «skogen» i havet i form av tare. Den er verdens mest uutnyttede ressurs, og det finnes tilstrekkelig av den til at det kan bli en bærekraftig fôrkilde, sa professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) da hun presenterte Foods of Norway på Havbrukskonferansen i Bodø i april.
Skog og tare kan danne grunnlag for ny vekst i norsk prosessindustri. Det er store tall det er snakk om. Verdens fiskeoppdrett vokser raskt, og det er begrenset tilgang på fiskeolje og fiskemel til fôrproduksjon. I norskprodusert fiskefôr er det om lag 25 prosent soya, hovedsakelig fra Brasil. I en artikkel i Bondebladet i 2014 heter det at soyaproduksjon alene var ansvarlig for 29 prosent av avskogingen i Amazonas.
– Hele ideen er å få til verdiskaping basert på fornybare ressurser kombinert med ny teknologi, sier Øverland.
Industrielt samarbeid
Prosjektet startet høsten 2015 og skal vare i åtte år. Øverland sier nøkkelen til suksess for denne type forskning og utvikling er tett samarbeid med næringslivet. I Foods of Norway-konsortiet deltar en rekke universiteter, 14 industrielle partnere, samt bransjeorganisasjoner og Innovasjon Norge.
Helse og matsikkerhet er to av grunnene til at norsk skog og tare bør bli fiskefôr. Øverland og hennes forskerkolleger arbeider med skreddersydde enzymer som gjør det mulig å hente ut verdifulle komponenter som kan bidra positivt til fiskens helse.
– I 2013 importerte vi 53 prosent av proteinråvarene og 35 prosent av karbohydratråvarene som ble brukt i norsk fôrproduksjon. I 2050 vil vi ifølge FNs anslag være over ni milliarder mennesker her på kloden. For å holde tritt med denne befolkningsveksten må verdens matproduksjon økes med 60 prosent. Vi må bli mindre avhengig av at jordbruksarealer i andre verdensdeler skal sikre norske husdyr ernæringsrikt fôr, sier Øverland.
Les også: Gir frossenfisk bedre kvalitet
Behov for risikokapital
Øverland viser til estimater som sier det er 60 millioner tonn tare langs norskekysten. For å sikre bærekraftig høsting, tillater norske myndigheter at det kan høstes 160 000 tonn.
– Det er nok forsiktige estimater, og høstingen av tare har vært stabilt i 30 år. Men for å øke produksjonen av denne biomassen, må vi dyrke taren. Det er mye kompetanse på dette området i Norge.
Dyrking av tare har også indirekte fordeler. Det fanger opp næringsstoffer som nitrogen og fosfor fra oppdrettsnæringen og avrenning fra landbruket i kystnære strøk.
– Biomasse brukes til mye, men å bruke det i en integrert bioraffineringsprosess til produksjon av gjær og andre høgverdige produkter er nytt. Vi har allerede klart å produsere gjær fra biomasse til en lavere pris enn fiskemel. Vi arbeider nå med å optimalisere prosessen og dokumentere effekten slikt fôr får på dyrene. Men vi vet allerede nok til å begynne industriell produksjon om det er risikovillig kapital tilgjengelig.
Les: Luselaser kan redde oppdretts-næringen
Vil høste 500 tonn sukkertare
En av de industrielle partnerne i Foods of Norway er Seaweed Energy Solutions AS i Trondheim. I 2016 vil selskapet ta opp 30 tonn tare. Målet til selskapet er å produsere 500 tonn sukkertare og andre taretyper i året ved et anlegg de har på Frøya, skriver Teknisk Ukeblad.
– Vi har veldig sterk tro på tare som ingrediens i dyre- og fiskefôr. Prosesseringsteknologien er på plass for trevirke, og vi kan bruke den samme, sier Maren Sæter i Seaweed Energy Solutions til Automatisering.
Borregaard, selskapet i Østfold som har utviklet seg fra en tradisjonell celluloseprodusent på 60-tallet til en avansert biokjemisk industribedrift, er tungt inne i Foods of Norway. Teknologidirektør Gudbrand Rødsrud deler Øverlands tro på at dette kan bli stort.
Les: Sentralstøvsuger for oppdrettsanlegg
Lønnsomheten må opp
– Det er veldig store volumer vi snakker om. Norsk skogbruk har overskudd av råmateriale, noe som er en unik situasjon. I tillegg ligger vi i verdensteten når det gjelder akvakultur. Alt ligger til rette for at norsk industri kan bli en betydelig aktør, sier Rødsrud.
Han peker på at lønnsomheten i dag er omtrent som for produksjon av etanol, og den er ikke god nok. En av årsakene er at proteininnholdet i gjær ligger rundt 55 prosent, mens det i fiskemel ligger opp mot 70 prosent.
– Med rett valg av mikrober kan prosentandelen protein økes. Det som også er viktig er å jobbe videre med helseeffektene. Margareth Øverland har jo dokumentert helseeffekter, men det er behov for ytterligere kartlegging og dokumentasjon. Når det er på plass, kan vi lage spesialprodukter med høyere verdi, sier Rødsrud.
Det har vært radikale endringer i fiskefôr de siste 20 årene. Tidligere var 70 prosent av råvarene fiskeolje, fiskeprotein, skinn og avskjær fra industrien. I dag er 70 prosent planteingredienser. Tilgangen til råvarer er en av de største flaskehalsene.
– Dagens struktur er også svært sårbar, både med tanke på politisk uro og ikke minst på grunn av klimaendringer. Det vil være svært positivt for norsk oppdrettsnæring og for fôrprodusentene om de ikke må være avhengig av importerte råvarer, sier Øverland
Skreddersydde enzymer
For skogbruket vil produksjon av gjær til dyrefôr ikke bare øke omsetningen, det vil også gi grunnlag for bruk av det som i dag stort sett er biprodukter. Til produksjonen benyttes ikke det beste tømmeret, men småtrær, flis, grener og bark. Forskerne ved NMBU har oppdaget helt nye enzymer som kan brukes til å få ut næringen fra cellulose. Cellulose i trevirke er sammensatt av sterke krystallinske strukturer som er vanskelige å bryte ned. Det nye LPMO-enzymet «bombarderer» overflaten på disse cellulosestrukturene, og skaper hull. Det gjør det mulig for ordinære enzymer å slippe inn for å gjøre jobben sin.
– LMPO-enzymet er eksempel på hvordan vi jobber målrettet med å utvikle ny teknologi slik at vi kan nyttiggjøre oss alle næringsstoffer og alle karboner i biomassen. Da vil vi kunne skape en sirkulær økonomi hvor ingenting går til spille. En slik utvikling vil være viktig for lønnsomhet. Fra for eksempel én enkel trestokk vil vi da kunne lage mange ulike kommersielle produkter, sier Øverland.
