Digital byggenæring i Alta

Snart flytter Alta kommune inn i en «3D-hule»

Nytt 3D-verksted i Alta skal heldigitalisere byggeprosjekter og forenkle samarbeidet mellom næringslivet, kommunen og innbyggerne.

På universitet i Alta bygges det et 100 kvadratmeters rom med ulike digitale verktøy, blant annet en 3D CAVE («3D-hule») som skal forenkle byggeplanleggingen i kommunen.
På universitet i Alta bygges det et 100 kvadratmeters rom med ulike digitale verktøy, blant annet en 3D CAVE («3D-hule») som skal forenkle byggeplanleggingen i kommunen. (Montasje: Mads André Bæhr/ Smart Construction Cluster)

Nytt 3D-verksted i Alta skal heldigitalisere byggeprosjekter og forenkle samarbeidet mellom næringslivet, kommunen og innbyggerne.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

– Det har vært godt å være i Alta for byggenæringen, for Alta er en av Nord-Norges raskest voksende lokalsamfunn. Det gjør at det blir mange oppdrag.

– Og nå, med et nytt digitalt senter på UiT Norges arktiske universitet i Alta, så blir vi en av landets mest fremoverlente kommuner innen digitaliseringen av byggenæringen.

Les også

Ordene tilhører to sentrale aktører innen Altas næringsliv. Tor-Arne Bellika er daglig leder i Smart Constuction Cluster, en næringsklynge i Alta som bistår landets nordlige region med digitaliseringsprosesser innen bygge-, anlegg- og entreprenørnæringen.  Hallgeir Strifeldt er fagansvarlig for arealplanlegging i kommunen.

Samarbeid i 3D

Bellika møter meg i ankomsthallen på Alta lufthavn. Kjennetegn blå boblevest. Han skal ta meg med til en fiskeplass i Altaelva, der skal vi møte Strifeldt. Fagsjef Strifeldt er en ivrig laksefisker som kun har én time å avse til TU Bygg før fisket åpner.

Fiskeplassen vi skal til, ligger et kvarters kjøring fra flyplassen, og Bellika bruker kjøretiden til å fortelle mer om det digitale verkstedet som skal stå ferdig ved årsskiftet. Smart Constuction Cluster skal blant annet inneholde en 3D CAVE (Computer Aided Virtual Environment), populært kalt 3D-hulen.

Tor-Arne Bellika, leder for Smart Construction Cluster, og fagsjef for arealplanlegging i Alta kommune, Hallgeir Strifeldt, ved Altaelva midt under laksefisket. Foto: Tuva Strøm Johannessen

3D-hulen er en av flere digitale verktøy som bygges i universitetets lokaler, ifølge Bellika. Den er tilpasset slik at deltakerne står «inne» i den digitale tvillingen, eller i en kombinasjon av et eksisterende eller halvferdig bygg med et overliggende lag med utvidet virkelighet, eller augmented reality.

– At det er en 3D-hule, betyr at den minimum har et visningsmodus med sterk dybdeeffekt, som krever at deltakerne bruker aktive 3D-briller. Det forsterker deltakernes evne til å forstå detaljer i de planlagte løsningene, sier han.

Alta kommune skal blant annet bruke 3D-verkstedet til å heldigitalisere byggeprosjekters plan- og prosjekteringsteam og holde informasjonsmøter med innbygger og politikere om byutvikling og reguleringsplaner, forteller næringsklyngelederen.

– Dette blir også et godt verktøy når politikere og kommuneadministrasjonen skal behandle vanskelige og kompliserte byggesaker og reguleringsplaner, sier han.

3D-verkstedet i Alta

Bygges inne i et 100 kvadratmeter stort rom på Universitetet i Alta og innholder:

  • En 3D-hule: 3D CAVE (Computer Aided Virtual Environment).
  • En seks meter lang interaktiv visningsvegg i et 75 kvadratmeters prosjekteringsrom skreddersydd for virtual design and construction (VDC) og «samtidig prosjektering» (integrated project design/IPD). Visningsveggen tilsvarer en superbred TV-skjerm der mange ulike vinduer brukes samtidig til å vise modellen, gå gjennom sjekklister og skrive møtereferat.
  • En bar/sosial møteplass som gjør lokalene om til en egnet faglig og sosial møteplass for Smart Construction Clusters medlemmer, for aktører som samarbeider om utvikling av ny metodikk, tjenester til næringen, undervisning og også forskning.

Kilde: Smart Construction Cluster 

Politiske såkorn

Vi tar av fra hovedveien og kjører ned til fiskeplassen. Ved vannkanten hvor vi parkerer, ligger et titall trebåter. I det fjerne kan vi skimte en trebåt tøffe oppover elva. Det er Hallgeir Strifeldt.

– Hallgeir er en lidenskapelig laksefisker. Han tilbringer mange døgn i elva, ler Bellika.

Strifeldt er også styremedlem i Bellikas næringsklynge, og de to jobber tett for å sørge for at kommunen ligger langt fremme i bruk av digitale verktøy på byggeplassene i regionen.

Med litt hjelp fra næringsklyngelederen får Strifeldt dratt båten sin opp på land, ved siden av de andre trebåtene. Fagsjefen trer ut av laksefiskerollen og inn i arealplanleggingsmodus, og begynner å fortelle om den digitale samhandlingen i kommunen.

– Vi begynte tidlig med digitale planer og var digitale fra år 2000. I dag har vi en enorm digital infrastuktur som er verdt ganske mange millioner. Den består blant annet av alt som finnes av statlige og regionale kartddata fra ulike databaser, sier han, og forteller at deling av data er noe av det viktigste de gjør, det skaper politisk velvilje.

Hallgeir Strifeldt, laksefisker og fagsjef for arealplanlegging i Alta kommune får hjelp av Tor-Arne Bellika, leder i Smart Construction Cluster med å få båten sin opp på land. Foto: Tuva Strøm Johannessen

– Det digitale samarbeidet i kommunen har en verdi for den øvrige samfunns- og næringsutviklingen. Vi er alle partnere og tjener på å dele kunnskap om for eksempel bim og 3D-planlegging. Det er derfor bred enighet om å tilrettelegge for samarbeid. Politikerne ha bevilget mange millioner til ulike prosjekter de siste tre årene. De har gitt oss noen såkorn, sier han. 

Les også

Fra i fjor begynte kommunen med digitale høringsprossesser, der alle interesserte har kunnet delta, skyter Bellika inn.

– Innbyggere, politikere og næringsaktører blir invitert inn i digitale høringsprosesser på nett, istedenfor at vi har samlinger på en skole. På denne måten får alle se hvilke beslutninger som tas og kan komme med innspill, sier han.

Ny måte å tenke på

Et prosjekt som tydeliggjør samarbeidet mellom kommunen og næringen, er et nytt omsorgssenter som ligger i enden av Alta bys hovedgate. Rett ved universitet bygges et stort omsorgssenter med boliger og sykehus for kommunenes pleietrengende. Prislappen er på 600 millioner kroner. Strifeldt kaller det et kommunalt bim-prosjekt. 

– Omsorgssenteret har vi definert som et bim-prosjekt, og vi bruker det til å se om vi kan utvikle en intern digital infrastruktur. Med digital planlegging, som kan knytte byggeprosessen opp mot bim-planlegging innen vann og avløp, samt veiprosjekter, sier han.

Det er en ny måte å tenke på for kommunen, forteller Strifeldt.

– Vi tenker nytt på mange ulike områder, innen planleggingen, byggesaker, i utbyggingsavdelingen og vedlikeholdsavdelingen. Gjennom de midlene vi har fått fra politkerne, har vi satt i gang forskjellig utviklingsprosjekter.

Henter kunnskap fra maritimnæringen

I utviklingen av 3D-verkstedet forteller Bellika og Strifeldt at de har hentet mye inspirasjon og kunnskap fra maritim sektor i blant annet Ålesund, og på Norsk Maritimt Kompetansesenter på NTNU er det etablert et liknende miljø som det Smart Construction Cluster har startet opp.

– Vi vil overføre kompetansen fra maritimnæringen til bygge- og anleggsbransjen. De har kommet mye lenger enn oss. I mer enn ti år har Rolls Royce hatt et globalt opplæringssenter basert på bruk av digital tvilling og simulering av komplette skip. Vi prøver å posisjonere oss for å ta den rollen innen vår bransje, sier Bellika.

– Caven vår er neste steg. I den kan politikerne og byggesaksbehandlerne virkelig se hva de vedtar, og hvordan et nytt bygg påvirker områder med utsiktsforhold. Slik får man det totale bildet i tidlig fase. Det blir et kraftig verktøy for politkerne, men også for innbyggerne, så de skjønner hva naboen pønsker på.

Les også

Sparer mye med brukerinvolvering

Tidlig fase er et viktig stikkord. Å få parter inn i prosjektet før spaden går i jorda. Bellika konkretiserer med et eksempel:

– I den digitale modellen av omsorgssenteret skal det være 187 bad. Hvordan den planlagte utformingen av badene ville fungere, testet vi ut med brukerne. Hvis det var pasienter som trengte å ta med seg sengene inn på badet, hvordan ville det fungere? Da oppdaget vi at badene var for små, noe som betydde at det ville kreve to pleiere istedenfor én.

– Denne måten å jobbe på er svært kostnadsbesparende, ser Strifeldt og forklarer at det som koster, er den tekniske infrastukturen.

– Med det digitale samarbeidet vi har med brukerne, kan vi gjøre endringer før teknikken er på plass, og da sparer vi mange penger på å slippe å gjøre endringer i etterkant. Vi snakker om 20 til 25 prosent kostnadsreduksjon i tidligfase, sier han.

Les også

En entreprenørisk ånd

Laksen oppi elva er klar for å spise fluer, og Strifeldt må komme seg på plass før elva stenges for båtferdsel. Vi sier farvel til laksefiskeren, og fortsetter praten i bilen på vei tilbake til Alta sentrum. Bellika gir meg bakgrunnsinformasjon om kommunen. 

– Alta kommune har skolesentrum og universitet, og det er en kommune i kraftig vekst. Folk flytter hit fra distriktene. Så Alta vokser, og de andre plassene blir mindre. Kommunen har vokst mellom én og to prosent hvert eneste år. Det er ikke så veldig lenge siden vi passerte 20.000 innbyggere. Nå er det 21.000 det dreier seg om, sier Bellika på sitt vanlige, lavmælte vis. 

Han skrur ned volumet på bilradioen før han fortsetter.

– Vi har en del industri og mye privat næringsvirksomhet. Neste ingen offentlige arbeidsplasser, utenom de statlige, som skole og barnehage. Det er mye privat kapital i omløp, folk som har seriegründerskap og har vært med på å stifte opp mot syv ulike selskaper. Det er en entreprenørisk ånd her.

Bellika forteller at i vanskelige tider er det privat kapital som holder hjulene i gang her nordpå.

– Vi har veldig mange private eiendomsselskaper, og mange av dem er eid av entreprenører. De har tjent penger og reinvestert pengene sine i næringsbygg, hus og leiligheter.

– Så i dårlige tider så er de oppdragsgivere for seg selv. På den måten klarer de å videreutvikle arbeidsstokken og blir ikke utsatt for de sykliske svingningene man ofte har i næringen, sier han.

Les også

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå