%201005181620.jpg)
Utsettelser, hastverk og kontrabeskjeder
- 2007: De første AMS-planene blir satt i gang rundt årtusenskiftet, men først i 2007 anslås den første nasjonale tidsfristen. AMS-arbeidet har skutt fart i Norge, og NVE vil ha systemene på plass nasjonalt «innen 2014».
- 2009: EU har våknet for alvor. For å unngå å bli et AMS-teknologisk utenforland oppgir NVE «utgangen av 2015» som ny frist.
- 2010: Standardiseringsarbeidet i EU tar sin tid, og regjeringen varsler «innen 2018» som ny deadline.
- Januar 2011: Strømkrise(r) spesielt i Midt-Norge gjør AMS-spørsmålet politisk akutt. Nettselskapene får plutselig beskjeden «innen utgangen av 2016». For nettselskapene i nettopp Midt-Norge ble det nye hastverket ekstra merkbart: 80 prosent av forbrukerne der skal få installert automatisk strømmåling innen utgangen av 2013 – tre år før resten av landet og fire år tidligere enn gjeldende signaler. Regjeringens AMS-iver mottas med skrekkblandet fryd av it-leverandører, og ublandet skrekk fra nettselskaper. Men fortsatt mangler det NVE-forskrift – og uten forskrift, ingen formell frist.
- Juni 2011: NVE-forskrift inkludert tekniske spesifikasjoner for selve AMS-utstyret legges fram, sammen med en kontramelding: Bransjens nødrop blir hørt, og Midt-Norge får samme frist for utrulling som resten av landet – 1. januar 2017, med 80 prosents dekning ett år før fristens utløp.
Olje- og energidepartementet (OED) vurderer om det er for tidlig å kreve smarte strømmålere i alle husholdninger innen 2017.
Dermed kan fristen for utrulling av såkalte avanserte måle- og styringssystemer (AMS) bli utsatt til 2019.
Forlengelsen av fristen vil i så fall føye seg inn i en rekke utsettelser de siste årene. Se faktaboksen.
Les også: – Kraftsystemet må ikke bli lavterskel-tilbud for terrorister
Bekymret
Denne gangen er departementet bekymret for store investeringskostnader og at teknologien ennå ikke er moden nok.
Det kommer frem i et brev fra departementet til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), der NVE får i oppdrag å utrede en rekke forhold rundt smarte strømmålere.
Nå viser det seg at brevet ble sendt ved en feil: Saken er ennå ikke ferdig behandlet i departementet, og brevet er trukket tilbake.
Men det gir en indikasjon på hva som er på gang:
Omlegging til AMS kan beløpe seg til 7,5 milliarder kroner. Det er såpass store kostnader at departementet ber NVE se på muligheten for en roligere takt på utrullingen.
Ett alternativ er en gradvis utrulling, der det stilles krav til AMS kun ved nyinstallasjoner og utskifting av strømmålere.
Det kan også bli aktuelt å frita en rekke boliger:
- Fritidsboliger
- Boliger med fjernvarme
- Boliger der kundene har lavt forbruk
En gradvis utrulling kan gi behov for parallelle målesystemer med både nytt og gammelt i en overgangsperiode.
Da kan det bli aktuelt for NVE å undersøke hva slags ekstra kostnader det vil føre til.
Datalager i Danmark?
Spørsmålet om lagring av kunde- og forbruksdata kan bli et sentralt tema.
Fortløpende avlesing av forbruket i et felles nordisk marked kommer til å generere store datamengder, som etter planen skal samles i en såkalt hub.
Ifølge OED er danske myndigheter interessert i å la andre nordiske land bruke Danmarks hub. Her kan det bli aktuelt å vurdere en slik løsning fremfor en nasjonal hub i regi av Statnett.
Tar tid
Slike utredninger vil ta tid. I brevet til NVE, som ble trukket tilbake, var det satt en frist til mai neste år.
Og det vil kunne føre til en utsatt frist for utrulling av AMS fra 2017 til 2019.
Teknisk Ukeblad har bedt departementet om å svare på flere spørsmål om behovet for utsettelsen.
Seniorrådgiver Jon Evang vil ikke gi noen opplysninger. Begrunnelsen er at saken er til behandling.
Hva slags oppdrag NVE eventuelt vil få blir klart først over nyttår.
Les også:
