Forskere fra Storbritannia, Sveits, Russland og Mongolia står bak den nye studien, som er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science.
Selv en svak global oppvarming på 1,5 grader vil være nok til å tine permafrosten opp til 60. breddegrad, ifølge forskerne.
Denne linjen går gjennom Sibir, Canada, den sørlige delen av Grønland og Hardangervidda i Norge.
Konsekvensen kan bli en «dramatisk endring av miljøet i det kontinentale Asia» og «betydelig utslipp av karbon» fra permafrosten, ifølge Science-artikkelen.
Dryppstein
Forskerne har studert dryppsteiner som er opptil en halv million år gamle i huler i Sibir. Siden steinene bare vokser når det er varmegrader, gir de en pekepinn om hvordan temperaturen har variert gjennom historien.
Forrige gang det var plussgrader i en hule forskerne undersøkte ved 60. breddegrad i Sibir, var for 400.000 år siden. Studier gjort andre steder i verden, tyder på at den globale gjennomsnittstemperaturen på det tidspunktet var 1,5 grader høyere enn på 1800-tallet.
Forskergruppen håper å gjøre ytterligere undersøkelser for å finne ut mer om hvordan økende temperaturer påvirker den frosne jorda.
– Vi trenger å studere flere huler lenger nord i Sibir, sier Anton Vaks fra Universitetet i Oxford, som har ledet forskningsarbeidet.
Les også: Her er verdens første forskningsstasjon på ski
Vanskelig mål
Verdens politikere har satt som mål at temperaturen på kloden ikke skal bli mer enn 2 grader høyere enn på 1800-tallet, da den industrielle revolusjonen for alvor kom i gang.
Så langt er det imidlertid lite som tyder på at målet vil bli nådd. Klimautslippene fortsetter å øke raskt, og de internasjonale forhandlingene om utslippskutt har ikke ført fram.
Den globale temperaturen har til nå steget 0,8 grader fra førindustrielt nivå.
Har begynt
Allerede i dag har permafrosten begynt å tine i enkelte områder, ifølge en rapport som FNs miljøprogram (UNEP) la fram i fjor.
I rapporten anslås det at tiningen kan føre til utslipp av mellom 43 og 135 milliarder tonn CO2 innen år 2100.
Når den frosne jorda tiner opp, oppstår det også utslipp av metan, som er en enda kraftigere klimagass. Hva som blir den samlede klimaeffekten av opptiningen, er forskerne imidlertid usikre på.
Ved siden av påvirkningen på klimaet, fører tap av permafrost også til lokale miljøproblemer. Bygninger, veier, oljerørledninger og andre konstruksjoner kan bli ustabile når den stivfrosne jorda mykner opp.
Les også:
Vil ha ettbarnsfamilier for å redde klimaet
