Prosjekter

Slukte unna trafikk over all forventning

I Harstad regnet alle med kraftig redusert sentrumstrafikk etter åpningen av tunnelen gjennom Harstadåsen. At reduksjonen ble så stor allerede ble første driftsår, overrasket mange.

Harstadfolk flest hadde store forventninger til tunnelåpningen, og det har påvirket holdningen til hele bypakken, mener prosjektledelsen.
Harstadfolk flest hadde store forventninger til tunnelåpningen, og det har påvirket holdningen til hele bypakken, mener prosjektledelsen. Foto: Tomas Rolland
Erik Jenssen
22. jan. 2021 - 06:12

Allerede i mai var prosjektledelsen ute med jubelbudskap om at målet for trafikkreduksjon i sentrum takket være Harstadåsen var i ferd med overgå alle forventninger: I planene for Harstadpakken var målsetningen at man innen 2040 skulle ha redusert gjennomgangstrafikken gjennom sentrum med minst 40 prosent.

 

  Foto:  TOMAS ROLLAND
  Foto:  TOMAS ROLLAND
Drotningsviktunnelen sett fra Drotningsvik. Gjennomslaget kom omkring 50 meter inn i tunnelen midt i bildet. Til venstre er gang- og sykkeltunnelen.
Les også:

Siste salve i den lengste veitunnelen i Sotrasambandet

Formidabelt

Tunnelen åpnet like før jul 2019, slik at 2020 ble et komplett driftsår. Og til tross for at man nok kan lese ut en viss corona-reduksjon av tallene, er prosjektleder Geir Hartz Jørgensen helt overbevist om at tunnelen har overinnfridd forventningene.

– Året er selvsagt preget av corona, men det er ingen grunn til å tro at reduksjonen skulle være dramatisk endret mot et normalår. Det var ingen som trodde tunnelen ikke kom til å avlaste sentrum, men at effekten skulle være så stor ble også jeg overrasket over. Dette er en formidabel effekt, sier prosjektlederen.

 

En av de søndre portalene til dagens Limfjordtunnel, som sto ferdig i 1969. Bildet er tatt i 2011.
Les også:

– En helt spesiell faglig disiplin

Tilfredsstillende

  Foto:  TOMAS ROLLAND
  Foto:  TOMAS ROLLAND

I Vegvesenets portal for trafikkdata kan man lese ut resultatet fra tre punkter i sentrum, hvorav det midterste, på Larsneset hadde en nedgang i ÅDT fra 10 521 i 2019, til 5 517 i 2020. Det er en nedgang på drøye 47 prosent, og at dette skjer momentant etter tunnelåpningen, og ikke som en nedtrapping mot 2040 er svært tilfredsstillende å registrere, slår Jørgensen fast.

 

U-2S-flyet 80-1099 tar av for første gang på 13 år. På grunn av begrenset utsikt fra cockpiten og trykkdrakten til piloten, er det nødvendig med bistand fra en følgebil under takeopp og landing.
Les også:

Det ikoniske flyet sto nedstøvet i 13 år – nå er det på vingene igjen

Tungtrafikk

– Måloppnåelsen handler om å redusere trafikken gjennom sentrum. Spesielt er tallene for tyngre kjøretøy interessante, sier Jørgensen.

  Foto:  TOMAS ROLLAND
  Foto:  TOMAS ROLLAND

ÅDT for kjøretøy over 7,6 meter gjennom sentrum har de siste årene ligget på drøyt 700 kjøretøy i døgnet, inntil de i 2020 falt til 370.
Samtidig ser man en ÅDT på 326 for denne kjøretøygruppa i tunnelen, noe som klart indikerer at byen har den samme trafikken, men at den har funnet en annen retning.

- I en stor sammenheng er kanskje ikke dette store tall, men en slik reduksjon av tungtrafikk i sentrum, i tillegg til personbiltrafikken, har stor betydning for trafikkbildet.

 

Bane Nors prosjektsjef, Anne Kathrine Kalager, i Oslo tingrett mandag 6. oktober.
Les også:

Bane Nor krever flere hundre milloner

Fortsettelse på vent

Harstadpakken er porteføljestyrt, slik at man skulle realiserte det man greide innenfor den totale rammen på 1,8 mrd. 2020-kroner.

 
 

Ennå gjenstår 250 millioner av denne rammen, men allerede i 2018 var det klart at prosjektene som gjenstår har en ramme som langt overstiger dette. Så uten merfinansiering vil man ikke få utbedret den hardt belastede strekningen mellom tunnelen til Kanebogen på sørsiden av byen. I tillegg kommer en rekke kollektivtiltak og mindre tiltak på det kommunale vegnettet innrettet på bedre fremkommelighet for myke trafikanter.

 

For at den midlertidige veien ikke skal bli for bratt er det nødvendig med en bergskjæring i søndre ende av traséen.
Les også:

Nå kommer det asfalt på midlertidig E6 i Levanger

Én mrd.

Sammen med de andre partene i prosjektgruppa har Vegvesenet greid å redusere kostnadsanslaget for det resterende arbeidet med 200 millioner kroner, slik at man i proposisjonen som nå er til skriving inneholder en økning på totalt 750 millioner kroner. Inkludert de 250 som står igjen fra den første bevilgningen vil det gi én milliard å bygge for i neste fase.

Prosjektleder Jørgensen er topp motivert for en fortsettelse som tar pakken i mål, og selv om det ikke er gjort noen formelle brukerundersøkelser etter at tunnelen åpnet, føler han at den innebar et skifte i stemninga.

– Det jeg opplever nå som folk har fått se tunnelen i drift, er at den har vært en øyeåpner for folk. De jeg snakket med sier at de mener den er veldig bra, og at de nå ønsker å se resten av pakken realisert.

Dagens E45 gjennom Kløfta følger en naturlig elvecanyon. Den skjærer seg dypt ned i fjellet fra Finnmarksvidda mot Alta. Fjellet er dårlig og porøst. Snøskred, sørpeskred og steinras gir ofte stengt vei. Nå skal strekningen legges i tunnel.
Les også:

Vegvesenet lokker med klimagulrot i E45-kontrakt

Kommentarer
Du må være innlogget hos Ifrågasätt for å kommentere. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto. Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn.