PROSJEKTER

Slukte unna trafikk over all forventning

I Harstad regnet alle med kraftig redusert sentrumstrafikk etter åpningen av tunnelen gjennom Harstadåsen. At reduksjonen ble så stor allerede ble første driftsår, overrasket mange.

Harstadfolk flest hadde store forventninger til tunnelåpningen, og det har påvirket holdningen til hele bypakken, mener prosjektledelsen.
Harstadfolk flest hadde store forventninger til tunnelåpningen, og det har påvirket holdningen til hele bypakken, mener prosjektledelsen. Foto: Tomas Rolland
Erik Jenssen
22. jan. 2021 - 06:12

Allerede i mai var prosjektledelsen ute med jubelbudskap om at målet for trafikkreduksjon i sentrum takket være Harstadåsen var i ferd med overgå alle forventninger: I planene for Harstadpakken var målsetningen at man innen 2040 skulle ha redusert gjennomgangstrafikken gjennom sentrum med minst 40 prosent.

 

  <i>Foto:  TOMAS ROLLAND</i>
  Foto:  TOMAS ROLLAND
Dag Røhjell har jobbet i PST siden 2007 og har funksjon som etterretnings- og tiltaksrådgiver. Bildet er tatt i forbindelse med en annen rettssak.
Les også

PST: FFI er «særdeles interessant for russisk etterretning»

Formidabelt

Tunnelen åpnet like før jul 2019, slik at 2020 ble et komplett driftsår. Og til tross for at man nok kan lese ut en viss corona-reduksjon av tallene, er prosjektleder Geir Hartz Jørgensen helt overbevist om at tunnelen har overinnfridd forventningene.

– Året er selvsagt preget av corona, men det er ingen grunn til å tro at reduksjonen skulle være dramatisk endret mot et normalår. Det var ingen som trodde tunnelen ikke kom til å avlaste sentrum, men at effekten skulle være så stor ble også jeg overrasket over. Dette er en formidabel effekt, sier prosjektlederen.

 

Les også

Skroter E18-utbygging til Asker: – Ubegripelig

Tilfredsstillende

  <i>Foto:  TOMAS ROLLAND</i>
  Foto:  TOMAS ROLLAND

I Vegvesenets portal for trafikkdata kan man lese ut resultatet fra tre punkter i sentrum, hvorav det midterste, på Larsneset hadde en nedgang i ÅDT fra 10 521 i 2019, til 5 517 i 2020. Det er en nedgang på drøye 47 prosent, og at dette skjer momentant etter tunnelåpningen, og ikke som en nedtrapping mot 2040 er svært tilfredsstillende å registrere, slår Jørgensen fast.

 

Tore Jan Hansen er avdelingsdirektør for Statens vegvesen Drift og vedlikehold i Agder, Telemark og Vestfold.
Les også

Slik håndterer de kaosværet

Tungtrafikk

– Måloppnåelsen handler om å redusere trafikken gjennom sentrum. Spesielt er tallene for tyngre kjøretøy interessante, sier Jørgensen.

  <i>Foto:  TOMAS ROLLAND</i>
  Foto:  TOMAS ROLLAND

ÅDT for kjøretøy over 7,6 meter gjennom sentrum har de siste årene ligget på drøyt 700 kjøretøy i døgnet, inntil de i 2020 falt til 370.
Samtidig ser man en ÅDT på 326 for denne kjøretøygruppa i tunnelen, noe som klart indikerer at byen har den samme trafikken, men at den har funnet en annen retning.

- I en stor sammenheng er kanskje ikke dette store tall, men en slik reduksjon av tungtrafikk i sentrum, i tillegg til personbiltrafikken, har stor betydning for trafikkbildet.

 

Søndre portal til Hølleslitunnelen, som er fra 1993. Nå skal alt teknisk utstyr skiftes ut, blant annet.
Les også

822 meter lang tunnel oppgraderes for rundt 100 millioner

Fortsettelse på vent

Harstadpakken er porteføljestyrt, slik at man skulle realiserte det man greide innenfor den totale rammen på 1,8 mrd. 2020-kroner.

 
 

Ennå gjenstår 250 millioner av denne rammen, men allerede i 2018 var det klart at prosjektene som gjenstår har en ramme som langt overstiger dette. Så uten merfinansiering vil man ikke få utbedret den hardt belastede strekningen mellom tunnelen til Kanebogen på sørsiden av byen. I tillegg kommer en rekke kollektivtiltak og mindre tiltak på det kommunale vegnettet innrettet på bedre fremkommelighet for myke trafikanter.

 

Bybanen i Bergen har i dag to linjer. Neste linje skal etter planen gå til Åsane. Nå er det helt i det blå når det kan skje.
Les også

Utredning om tunnel sendte Bybanen ut av transportplanen

Én mrd.

Sammen med de andre partene i prosjektgruppa har Vegvesenet greid å redusere kostnadsanslaget for det resterende arbeidet med 200 millioner kroner, slik at man i proposisjonen som nå er til skriving inneholder en økning på totalt 750 millioner kroner. Inkludert de 250 som står igjen fra den første bevilgningen vil det gi én milliard å bygge for i neste fase.

Prosjektleder Jørgensen er topp motivert for en fortsettelse som tar pakken i mål, og selv om det ikke er gjort noen formelle brukerundersøkelser etter at tunnelen åpnet, føler han at den innebar et skifte i stemninga.

– Det jeg opplever nå som folk har fått se tunnelen i drift, er at den har vært en øyeåpner for folk. De jeg snakket med sier at de mener den er veldig bra, og at de nå ønsker å se resten av pakken realisert.

Mange fuktskader oppstår grunnet dårlig fungerende konstruksjoner eller at en ikke har tatt hensyn til fuktbelastninger ved oppføring av bygningen.
Les også

Hvorfor blir man syk av fuktskader i bygg?

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.