Så mye som fem prosent av verdens naturgass blir faklet, og dermed går energien til spille.
150 milliarder kubikkmeter gass fakles årlig, ifølge en studie fra verdens nest største selskap, General Electric (GE).
Energien som går tapt tilsvarer 2,4 millioner fat olje per dag eller 30 prosent av EUs gassforbruk.
Les også: Norge vil kutte i russisk fakling
Russerne er «verst»
– Kraftproduksjon, reinjeksjon av gass og fjernvarme er tilgjengelige løsninger i dag og kan fjerne denne sløsingen med å brenne ubrukt gass, sier Michael Farina i GE ifølge nettstedet Euractiv.
Det skjer mye fakling i Russland, og da gjerne i gassfelt langt unna markedet. Russerne brenner gass for to milliarder dollar unødig hvert år, ifølge studien.
Også ved mange oljefelter verden over blir gassen faklet, men ifølge studien forsøker blant andre Angola og Kasakhstan nå å utnytte gassen ved flere av sine oljeutbygginger.
Russisk svar
Den russiske petrokjemigiganten Sibur har ifølge GE inngått samarbeid med Gazprom om å utnytte mer av gassen som nå kastes bort i Russland, men økonomisk nedtur de siste årene har begrenset en del tiltak mot fakling.
Myndighetene skulle innføre strengere sanksjoner for selskaper som utnytter mindre enn 95 prosent av gassen innen 2012, men dette er utsatt til 2014.
Mange land ser også ut til å øke faklingen, som Venezuela, Usbekistan, Ecuador, Irak og Libya. Nye oljeutbygginger i Uganda og Liberia oppfordres av GE til å gjøre mer med såkalt «assosiert gass», altså mindre mengder gass som kommer som et biprodukt av oljeutvinning.
Fattige land
Det er mange goder ved å utnytte mer gass, men for fattige land er det ikke lett å bygge infrastruktur for å frakte, lagre og bruke gass i større grad.
Frigitt gass kan brukes i gasskraftverk som gir nyttig elektrisitet, den kan brukes i petrokjemisk industri og den kan frigjøre olje til bruk i transportsektoren eller eksport. Dette blir ikke alltid tatt med i regnestykkene når man fakler den.
Faklingen fører dessuten årlig til 400 millioner tonn CO2-utslipp, omtrent åtte ganger Norges utslipp.
Få CDM-tiltak
Klimatiltak som Den grønne utviklingsmekanismen (CDM) blir også i liten grad brukt til å hjelpe fattige land til å utnytte gassen i stedet for å fakle den. Gjennom CDM kan selskaper gjøre klimatiltak som blir vurdert av FN og deretter motta utslippskvoter som kan selges i et internasjonalt marked.
Ifølge General Electrics studie er det bare ni av 2000 CDM-tiltak fra 2005-2010 som omfatter tiltak mot gassfakling. Utbyggerne må ifølge GE gjøre mer for å vise at tiltak mot fakling ikke blir gjennomført uten støtte fra kvoteordningen, og at tiltakene faktisk medfører lavere CO2-utslipp.
Les også: Redusert fakling ga klimakvoter
