Glonass
Glonass (Globalnaya Navigatsionnaya Sputnikovaya Sistema, eller GLObal NAvigation Satellite System på engelsk) er russernes motstykke til det amerikanske GPS. Den første satellitten ble skutt opp 12. oktober 1982. Planen var da å få 24 satellitter i drift i løpet av kort tid. Det viste seg imidlertid at satellittene hadde veldig varierende kvalitet og de holdt sjelden mer enn ett år.
President Putin har nå satt som mål å få Glonass opp å gå med alle 24 satellittene i drift innen 2009. I januar i år var 19 satellitter skutt opp. 10 av disse er i full drift, tre sliter med feil og de tre nyeste som ble skutt opp ved nyttårstider, er fortsatt i en utprøvingsfase.
En fordel med Glonass fremfor GPS er at satellittene går i bane lenger mot nord. Det gjør dem mindre utsatt for blokkering enn GPS-satellittene som går i bane nær ekvator og følgelig ligger lavere mot horisonten.
Les mer på den offisielle nettsiden: http://www.glonass-ianc.rsa.ru
GPS
Amerikanske GPS (Global Positioning System) ble opprinnelig utviklet for militær bruk. Den første prøvesatellitten ble skutt opp i 1978. 17. januar 1994 var utbyggingen komplett, med 24 aktive satellitter. I 1996 ble systemet åpnet for sivil bruk, men kun i USA. I mai 2000 åpnet amerikanerne for sivil bruk også utenfor USA.
Den siste satellitten ble skutt opp 17. november i fjor, den eldste som fortsatt er i bruk ble skutt opp i august 1991.
Les mer om GPS her: http://en.wikipedia.org/wiki/Gps eller her: gps.gov
Satellittnavigasjon
All satellittnavigasjon, enten det er GPS, Glonass eller europeiske Galileo som skal komme i drift, baserer seg på samme prinsipp. En mottaker beregner posisjon ved å måle avstanden mellom seg selv og minst tre forskjellige satellitter med kjent posisjon. Ved å bruke tidsintervallet fra radiosignalet er sendt fra satellitten til det er mottatt, kan avstanden til hver av satellittene beregnes.
Satellittene sender signaler med svært korte tidsintervaller. Mens forbruker-GPS-er gjerne mottar signaler hvert sekund, er fem, 10 eller 20 ganger per sekund vanlig for det profesjonelle markedet.
Radiosignalet inneholder informasjon om satellittens posisjon, og når det er sendt. Når mottakeren kjenner både posisjonen og avstanden til minst tre satellitter, kan den beregne egen posisjon. Dette forutsetter at mottakeren er utstyrt med et like nøyaktig ur som satellittene. For vanlige forbukermottakere er det sjelden tilfellet, slike ur er for kostbare. Derfør bør mottakere for forbrukermarkedet få signaler fra minst fire satellitter for å kunne beregne posisjonen tilstrekkelig nøyaktig.
Moderne gravemaskiner ser ut som de alltid har gjort, de er store, tunge, grove og tilsynelatende unøyaktige. Men det er bare for de uinnvidde.
Stadig flere gravemaskiner, bulldozere og andre anleggsmaskiner kjører nå rundt med maskinstyring der hjernen er en datamaskin
Korrigering
Datamaskinen er koblet til en satellittmottaker som kan lese Glonass- og GPS-signaler og en radiomottaker som tar korreksjonssignaler fra en eller flere basestasjoner satt opp på det aktuelle anlegget.
I tillegg er det montert opp til fire sensorer på gravemaskinen. En er montert på selve plattformen, en på bommen, en på stikka og til sist en på skuffen til å måle helling og vridningsvinkler.
PC og skjerm
Alle disse enhetene sender informasjon til datamaskinen. All nødvendig informasjon om prosjektet kan også lastes inn. På datamaskinen er det en skjerm der maskinføreren kan se nøyaktig hva han holder på med.
På det norske markedet er det europeiske Leica, japanske Topcon og amerikanske Trimble som leverer satellittmottakere.
Presisjon
Maskinføreren får så god kontroll med hvor han er at alle stikkerne som det tradisjonelt har krydd av på anlegg, blir færre og færre.
Maskinføreren jobber ikke bare raskere, men også med mindre feil og med langt mindre behov for assistanse fra andre.
Flere og flere
– Det er ikke noe absolutt krav om datastyring ennå, men vi ser det kommer, sier Geir Langvik i Langvik Maskin.
Han representerer en mindre maskinentreprenør med åtte ansatte.
– Vi fra Gudbrandsdalen håper på utvidelse av E6, da må vi ha GPS for være med.
1 av 5
Jan Floberg fra Gundersen og Løken Instrumenter monterer utstyret på Langviks gravemaskin.
Floberg merker økende interesse fra kunder. Han anslår at det er rundt 5000 gravemaskiner i Norge, opp mot 1000 av disse har nå datastyring og satellittmottaker.
– Jeg tror det vil tre- eller firedobles i løpet av få år, sier Floberg.
På verdens største anleggsmesse, Bauma i München i april vil Floberg lansere egenutviklet programvare for anleggsmaskiner.
