Qurna - 2
- Ligger i Basra-provinsen, Irak
- Påviste reserver: 12,8 milliarder fat olje
- Utbygger Lukoil 63,75 prosent
- Samarbeidspartnere: Statoil 11,25 prosent + Irakisk oljeselskap 25 prosent
- Oppstart 2011.
- Kontraktsperiode 20 + 5 år
- Forventet produksjon på topp: 1,8 mlllioner fat per dag
- Inntekt til Statoil: 1,15 dollar per fat.
- Kontraktsperioden Lukoil og Statoil har med Iraks myndigheter er på 20 år, med opsjon på ytterligere fem år.
Dette er saken:
Statoil og Lukoil bød på en 75 prosents andel av feltet. I tillegg deltar en statlig irakisk samarbeidspartner med 25 prosent.
Lukoil eier dermed 63,75 prosent, mens Statoil har 11,25 prosent av produksjonen fra feltet. At Statoil vant fram med sitt tilbud betyr mye for selskapet.
– Hadde løfter fra Irak
Irakiske myndigheter skal ha lovet Lukoil hjelp i forkant av budrunden.
Lukoil hadde en kontrakt for West Qurna-2 allerede i 1997, og det har vært en tøffe forhandlinger mellom russiske og irakiske myndigheter fordi russerne har ment at kontrakten fremdeles gjelder. Og i forrige uke meldte Bloomberg at en talsmann for den irakiske regjeringen lovte Lukoil hjelp til å komme inn i landet.
– Den irakiske regjeringen vil at Lukoil skal få en god sjanse til å bli valgt, sa Ali al-Dabbagh.
Men ifølge Statoil var budrunden for feltet helt åpen og transparent. Alle deltakerne i budrunden la sine bud i en konvolutt, som deretter ble signert og lagt i en glassbolle.
– Jeg signerte på vegne av Statoil, mens en representant fra Lukoil la vårt bud i glassbollen. Hele seansen ble direkte sendt på irakisk tv. Jeg vil si at dette er et eksempel til etterfølgelse for andre land som auksjonerer bort sine oljelisenser, sier Kjetil Tonstad.
Statoil skal bygge ut et av verdens største oljefelt sammen med russiske Lukoil. Selskapene får betalt for den olje de produserer.
– Vi får betalt 1,15 dollar for hvert fat vi produserer etter at vi har nådd produksjonsmålet på 120 000 fat. Dette gjelder opp til vårt eget produksjonsmål, som er på 1,8 millioner fat, og all olje vi klarer å produsere ut over dette, sier direktør for Midt-Østen i Statoil, Kjetil Tonstad, til Teknisk Ukeblad.
– Hvilke konsekvenser vil eventuelle kostnadsoverskridelser få for dere?
– Operasjonskostnader dekkes av Irak. Dette gjelder også for overskridelser så lenge kostnadene knytter seg til selve prosjektet.
– Hvordan blir lønnsomheten i prosjektet dersom produksjonsmålene ikke blir nådd?
– De internasjonale selskapene får en godtgjørelse per fat, og dersom det produsres færre fat vil selvsagt godgjørelsen reduseres. I tillegg er det i kontrakten regulert en ytterligere økonomisk sanksjon, men denne er av relativt mindre betydning.
Mekanismer
Det spekuleres i at OPEC vil kreve at Irak jekker ned sitt høye produksjonsmål.
– Frykter dere konsekvensene av dette?
– Dette er et forhold mellom Irak og OPEC. I vår kontrakt er det mekanismer som holder oss skadesløse dersom myndighetene, for eksempel med bakgrunn i krav fra OPEC, pålegger oss lavere produksjon enn planlagt, sier Tonstad.
– Liten fare for terrorangrep
West Qurna 2 ligger sør i Irak, i Basra-provinsen, som er regnet som en av verdens mest oljerike provinser.
Ifølge Tonstad er dette et av de sikreste områdene i Irak.
– Sikkerheten for våre folk vil stå i høysetet når vi utvikler dette prosjektet. Vi regner med at faren for eventuelle voldelige aksjoner er lav. Terroraksjonerom er rettet mot spesielle statlige regjeringsinstitusjoner. Det er ikke aksjonert mot oljeselskaper, sier Tonstad.
Norsk kompetanse vant fram
Totalt regner Statoil med at mellom 20 og 30 personer fra selskapet vil være involvert i utviklingen av West Qurna 2-feltet. Disse vil være integrert med medarbeiderne fra Lukoil.
Lukoil har lang erfaring med feltet. Og Statoil kan bidra med sin undergrunnskompetanse. Det er ingen som klarer å oppnå samme utvinningsgrad som Statoil på norsk sokkel.
Tonstad sier at Statoil vant til tross for det høye kostnadsnivået i Norge og mener dette viser at norske selskaper kan være konkurransedyktige internasjonalt.
– Vi håper vårt bidrag i West Qurna–2 kan vekke interesse hos norske underleverandører og at de melder seg på banen, sier han.
Tar av kontantstrømmen
Lukoil har det overordnede ansvaret for å bygge ut feltet. Tonstad vil ikke fortelle om kostnader eller eventuelt antallet brønner som må på plass.
– Siden vi har et produksjonsmål på 1,8 millioner fat olje er det klart det blir et betydelig antall brønner, slår han fast.
De første brønnene bores i 2011. Deretter vil feltet utvikles etter hvert som det er etablert en kontantstrøm som kan dekke utbyggingskostnadene.
– Lukoil har lang erfaring med å bygge ut felt på land. De er i dag verdens største private oljeselskap med landbaserte operasjoner og er kjent for å gjennomføre sine prosjekter innen budsjett til planlagt tid, sier Tonstad.
Oljen i feltet er av høy kvalitet. Det er også assosiert gass, som vil føres til et felles system som utvikles av Shell. Statoil vil få betalt for dette som oljeekvivalenter.
– Total-sjefen bommer
Konsernsjef Christophe de Margerie i franske Total var svært skuffet etter at selskapet tapte budrunden om West Qurna-2 mot Lukoil og Statoil.
Han tror konkurrentene har gått for langt i budrunden. Totals tilbud på 1,72 dollar per fat var langt over tilbudet fra Lukoil og Statoil.
– Lukoil og Statoil vil slite med å dekke kostnadene med sitt bud på 1,15 dollar per fat. På dette nivået kan du ikke ha en bærekraftig forretningsutvikling. Vår strategi er ikke å by på så lave nivåer, uttalte de Margerie til Reuters.
Statoil slår tilbake mot kritikken.
– de Margerie bør kanskje finne fram kalkulatoren sin. På fredag vant han et anbud sammen med CNPC og Petronas på et mye mindre felt. Her skal de få 1,40 dollar per fat med mål om å produsere 535.000 fat per dag. Det er vanskelig å se at dette skal være mer lønnsomt, sier Tonstad til Teknisk Ukeblad.
