Resirkulering av CO2 i oppdrett

Slik kan CO2 fra fisk bli til nytt fiskefôr 

Norsk oppfinner skal teste prosessen i Skottland.

Ved å ta ut CO2 fra vannet, behandle gassen og kjøre den gjennom en fermenteringsmaskin kan den bli til fôr igjen, ifølge patentsøknaden.
Ved å ta ut CO2 fra vannet, behandle gassen og kjøre den gjennom en fermenteringsmaskin kan den bli til fôr igjen, ifølge patentsøknaden. (Illustrasjon: Privat)
EKSTRA

Norsk oppfinner skal teste prosessen i Skottland.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

CO2 fra landbaserte oppdrettsanlegg går i dag til spille, men i prinsippet kan avgassen brukes til å lage nytt fiskefôr.

En del av CO2-en fra oppdrettsanlegg skyldes at fisken tar opp oksygen og skiller ut karbondioksid via gjellene når den puster.

Ved å samle karbondioksid fra lukkede oppdrettsanlegg, bruke den til å lage metan og metanol, for så å bruke metanet i en fermenteringsprosess som ender opp med å lage fiskefôr igjen, kan man spare 25 prosent av utgiftene til fôr.

Og fôr er blant hovedinnsatsfaktorene fiskeoppdrett. 

Sivilingeniør Terje Ernst Mikalsen har søkt om patent på prosessen, både i Norge og i flere andre land.

Mikalsen er styreleder i en rekke selskaper, blant annet konsulentselskapet Hydrogenpro som driver med elektrolyse. I tillegg er han medeier i det irske selskapet Eco Fish Chain (EFC), som har datterselskapet EFC Scotland. Det er gjennom dette selskapet han skal teste ut patenten. Tidligere har han blant annet vært styreleder i elektronikkselskapet Tandberg.

– Egentlig er jeg pensjonist, men jeg driver med litt andre ting òg, sier Mikalsen til Teknisk Ukeblad. 

Setter sammen kjent teknologi

– Vi har jobbet med dette i to til tre år. Den internasjonale og den norske er to litt forskjellige søknader, og den internasjonale er for alle praktiske formål godkjent, sier han.

Systemet bruker kjent teknologi for å bearbeide gassene, men hittil er det ikke meldt om at teknologiene er satt sammen og brukt i oppdrett.

Prosessen vil føre til en ny type resirkuleringsanlegg (RAS) for landbaserte oppdrettsanlegg.

– På patentkontoret sa de at dette er så åpenbart at alle burde sett det - det er så logisk. Men foreløpig er det ingen som har sett det, sier Mikalsen. 

CO2 til metan til protein

I første omgang skal vann gjennom elektrolyse for å spalte oksygen og hydrogen. Oksygenet føres tilbake til tankene, mens hydrogenet brukes sammen med CO2 for å produsere metan og metanol. CO2en skilles ut fra vannmassene ved hjelp av ultralyd. 

Terje Ernst Mikalsen. Foto: Privat

Metan lages ved å kombinere hydrogen og karbondioksid med høy temperatur og trykk i en Sabatier-reaktor.

Metanet brukes i en fermenteringsprosess med bakterier sammen med nitrogen og oksygen for å lage protein til nytt fiskefôr. Denne teknologien, Feedkind, finnes allerede, og fôret fra prosessen er testet på laks og ørret. 

Alternativt kan karbondioksidet brukes til å lage metanol. Tanken er å bruke en islandsk karbon til væske-teknologi kalt CRI. Der omdannes CO2 fra industri til metanol, som igjen skal brukes som drivstoff eller for å lage produkter som plast.

Oksygenen fra prosessene skal brukes i vannet og til fermenteringsprosessen. Overskuddsenergien fra prosessene skal kunne brukes til å tørke fiskeslam eller kjøle ned vannet i tankene.

Sirkulærøkonomi

Ifølge Mikalsen kommer prosessen til å bruke mindre energi enn dagens resirkuleringsanlegg, hovedsaklig på grunn av måten han tenker å fange CO2-en på.

– Det er enorme mengder vann som sirkulerer i et RAS-anlegg, og en femkilos fisk produserer ganske mye CO2 i løpet av livsløpet. Med dagens teknologi løfter man vannet to meter og blåser CO2en til himmels. Det er jo akkurat der vi ikke vil ha den. Det er ikke veldig vanskelig å fange CO2 fra vann med ultralyd i stedet, sier han og fortsetter:

– Basisteknologien for dette finnes. Mitt patent kommer inn når man setter det sammen og bruker det i et oppdrettsanlegg. Dette blir noe av det flotteste innen sirkulær økonomi.

Dagens Næringsliv har tidligere omtalt Mikalsen og planene hans. Å ta i bruk systemet vil koste om lag 40 millioner kroner i første omgang, sier gründeren til avisen.

Erstatter RAS

I andre deler av verden har lukkede oppdrettsanlegg vært i drift en stund, men i Norge er det relativt nytt. Det første fullverdige matfiskanlegget på land her til lands ble åpnet i Fredrikstad tidligere i år. Flere er imidlertid under planlegging, og en håndfull norske aktører bygger anlegg også i utlandet. Selv om matfiskanleggene hovedsaklig er i sjøen, er mange av smoltanleggene allerede på land.

Fredrikstad Seafoods er det første landbaserte matfiskanlegget i Norge. Foto: Eirik Helland Urke

Resirkuleringsteknologien for vann (RAS) er noe av det som gjør oppdrett i lukkede anlegg mulig. Uten jevn gjennomstrømming av vann, samles skitt i tanken og vannet blir oksygenfattig og surt. 

Resirkuleringsteknologien skiller ut CO2 og lakseavfall fra vannet, for så å sende oksygenrikt vann tilbake til tanken. 

Hvis Mikalsens patentsøknad blir godkjent, vil det bety at oppdrettsnæringen får en ny type resirkuleringsanlegg.

Medeier Arve Gravdal foran det lukkede anlegget i Skottland. Foto: Privat.

Testes i Skottland

På lakseoppdrettsanlegget i Skottland vil Mikalsen teste ut noen av ideene sine. Der har han og medeier Arve Gravdal et mindre landbasert oppdrettsanlegg hvor de også tester ut Blockchain-teknologi for å bygge opp en stordataplattform for å spore fisken.

Hele patentet vil bli testet ut på et framtidig anlegg i Norge, ifølge oppfinneren.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå