RFID

Slik fungerer RFID-teknologien

I dagens automatiserte produksjonsanlegg er identifikasjon og sporbarhet viktige elementer.

Radiobrikker, eller RFID, kan brukes til automatisk styring av produksjonen eller logistikkløsninger.
Radiobrikker, eller RFID, kan brukes til automatisk styring av produksjonen eller logistikkløsninger. (Bilde: Pepperl+Fuchs)

I dagens automatiserte produksjonsanlegg er identifikasjon og sporbarhet viktige elementer.

Tekst: Agnar Sæland, Pepperl+Fuchs AS

Det gjelder både styring av selve produksjonsprosessen og dokumentasjon av sporbarheten til produkter i etterkant.

Kodelagring i brikke

Til å utføre disse oppgavene kan det benyttes utstyr basert på optisk eller trådløs (RFID, Radio Frequency Identification) overføring av data.

RFID blir brukt som ett fellesbegrep for all trådløs overføring av identifikasjon. I dag finnes det systemer for ulike frekvensområder, fra 125 kHz til 2,45 GHz. Mellom disse finner vi blant annet 13,56 Hz og 890 Mhz systemer. I fabrikkautomasjon (stykkproduksjon) har det til nå vært mest vanlig å benytte systemer for 125 /250 KHz eller 2,45 GHz.

Uavhengig av frekvens, er funksjonsprinsippet det samme. Informasjonen lagres i en brikke og kan leses av, eller skrives til, ved hjelp av lese / skrive stasjoner. Kodebrikker inneholder en fast kode, fixcode, som ikke kan endres av brukeren.

Databrikkene inneholder som regel både en fast kode og et minneområde der en selv kan skrive inn den aktuelle informasjonen. Dette kan for eksempel være data som skal benyttes til styring senere i produksjonsprosessen eller sporbarhetsdata som leses av, og lagres etter at produktene er ferdig produsert. Bruk av kodebrikker vil gi en raskere applikasjon enn bruk av databrikker ettersom datamengden, som skal overføres, er mindre.

Uten energikilde

Generelt kan en si at lav frekvens gir kort overføringsavstand og hastighet, og dermed liten datamengde. Typiske verdier for ett 125 KHz system er lese/ skrive avstand < 100 mm, lesehastighet < 2 kBit / sek og datamengde < 1 Kbit, dette gir en maksimal transportørhastighet på 2,5 m/ sek for lesing av data. Skriving av data til brikken skjer i de fleste tilfeller i stillstand.

Overføring av data skjer induktivt, dvs. brikken inneholder ingen egen energikilde. Energien hentes fra det induktive feltet som lese / skrive hodet setter opp. Overføring av data kan derfor kun skje i det tidsrommet der brikken er innenfor lesehodets induktive felt.

Batteridrevet

I den andre enden av skalaen finner vi mikrobølgesystemer. Her er overføringshastigheten 2,45 GHz, datamengden > 10 kBit. I mikrobølgesystemer har brikkene innebygd batteri med lang levetid, typisk 5-7 år, selvfølgelig avhengig av bruksfrekvensen til systemet.

Når informasjonen er lest fra brikken til lesehodet, omformes informasjonen til et format som kan overføres og leses av styresystemet, enten på RS 232/ 485 grensesnitt eller via en feltbuss som for eksempel Profibus.

Vital spesifikasjon

For å velge riktig system, er det viktig å sette opp en nøyaktig kravspesifikasjon, der leseavstand, datamengde, krav til kapslingstetthet og robusthet samt kommunikasjonsgrensesnitt er viktige parameter.

 

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå