Det er mange som kritiseres etter en bilulykke på Fylkesvei 13 som krevde tre liv i Alta for halvannet år siden.
Først og fremst Statens vegvesen som har det administrative ansvaret for drift og vedlikehold av veien, Finnmark fylkeskommune som eier veien og bestemte vedlikeholdsnivået og til en viss grad entreprenøren Kolo Veidekke som utførte vedlikeholdet.
De eneste som kommer skyldfrie fra granskingen til Statens havarikommisjon for transport (SHT) er sjåførene i de to bilene som kolliderte denne vinterkvelden.
Lav hastighet, dype spor
Det var 1. januar 2009 klokka 18.30 på Fylkesvei 13, Aronnesveien, rett øst for Alta sentrum at en personbil og en pickup kolliderte.
Sjåføren, en 45 år gammel kvinne, og de to passasjerene – en mann (25) og kvinne (19) – omkom i ulykken. Passasjerene brukte sannsynligvis ikke bilbelte.
Personbilen, en Nissan Almera, fikk skrens mot venstre på en tilnærmet rett veistrekning med dype og bratte spor i veibanen som var snø- og isbelagt. Den andre bilen var en Dodge Ram (lett lastebil/tung pickup).
Beregninger som er utført, tyder på at personbilens hastighet før skrensen oppsto var ned mot 40 kilometer i timen.
SHT mener at fylkesveiens forfatning med opptil 48 mm dype og bratte spor i kombinasjon med snø- og isdekket veibane bidro vesentlig til at personbilen fikk skrens.
– Da skrensen først oppsto hadde førerne minimal mulighet for å unngå ulykken som førte til at alle tre personene i personbilen omkom. På ulykkestidspunktet var friksjonen lav og de dype sporene var i tillegg delvis skjult for trafikantene som følge av den snø- og isdekte veibanen, skriver Havarikommisjonen i rapporten som ble offentlig onsdag.
– Burde vært stengt
Etter at Statens vegvesen slo alarm om forfallet på den sterkt trafikkerte fylkesveien utenfor Alta i 2008, ble det lagt nytt dekke i september 2008.
I rapporten klassifiseres Fv 13 med «dramatisk kritisk tilstand». Det betyr at veien uten forbedring vil skape problemer for vintervedlikehold og er en konstant trussel mot trafikksikkerheten.
Men Finnmark fylkeskommune kostet kun på seg nytt dekke på deler av veien. Der ulykken skjedde, var ikke veien utbedret og hadde altså langsgående spor tilnærmet dobbelt så dype som det oppgitte 25 mm-kravet for stamveier og tidligere riksveier.
Dermed oppsto det et betydelig standardsprang som SHT mener økte risikoen for ulykker.
– Når strekningen ikke ble utbedret, mener SHT at Fv 13 burde vært regulert med ytterligere restriksjoner eller stengt når veien ble snø- og isbelagt, skriver kommisjonen og plasserer ansvaret:
– Fylkeskommunen som veieier og Statens vegvesen som veiadministrasjon hadde ikke ivaretatt tilstanden på Fv 13 på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte.
Sparte penger
Det ble sist asfaltert på ulykkesstedet 4,5 år før ulykken, i 2003.
Det var Mesta som asfalterte strekningen på 472 meter. Det ble brukt 62 kg/m2 av massetype MA (myk asfalt) med steinstørrelse 11 mm.
Statens vegvesen har opplyst at veien ikke ble frest før asfaltering og at valg av dekke ble foretatt som en nødløsning på grunn av økonomi. Et stivere dekke ville nemlig krevd en forsterkning av veiens bæreevne for å unngå oppsprekkinger.
Som følge av fylkesveiens svake bæreevne, valg av asfalttype og dårlige komprimering ved dekkeleggingen, utviklet det seg raskt store spordannelser i veidekket.
– Konsekvensene av den raske utviklingen av spordannelser ble imidlertid ikke kommunisert tidsnok til Finnmark fylkeskommune, som på sin side ikke hadde planlagt og budsjettert for dekkelegging, skriver SHT.
SHT tar samtidig Vegvesenet en smule i forsvar for at de avga en uvanlig klar tilstandsrapport, selv om det dessverre ble handlet for sent.
I tilstandsbeskrivelsen av Fv 13 skriver Vegvesenet selv:
Krever nye kriterier
«Dette er en meget høytrafikkert veg, med en høy andel tungtransport. Veidekket er preget av dype spor som skaper trafikkfarlige situasjoner.
I tillegg skaper den sporete vegbanen problemer for vintervedlikeholdet på vegen. Brøyteplogen kommer ikke til med plogen, noe som medfører glatte og ujevne kjøreforhold. Om sommeren samles det vann i sporene, noe som kan føre til vannplaning for bilistene. I den senere tid har det vært alvorlige trafikkulykker på denne strekningen.
Det er svært viktig at denne vegen utbedres, da vi kan risikere å måtte stenge vegen på grunn av trafikkfaren, eller eventuelt høvle av asfalten slik at det kun blir et grusdekke på deler av vegen. Strakstiltak dekkelegging gjennomført 2008».
Ulykkesstrekningen ble altså ikke prioritert, og nå fremmer SHT følgende sikkerhetstilråding:
– Havarikommisjonen tilrår at Samferdselsdepartementet i samråd med Statens vegvesen og fylkeskommunene vurderer å innføre kriterier for forsvarlig sikkerhetstilstand av offentlige veier, herunder til maksimale spordannelser, basert på en total vurdering av risiko.
