– Høye bygninger kan fortsatt gjøre nytte i svært tette by-konsentrasjoner, men entusiasmen for superhøye trofeer vil gi seg, tror professor William T. Mitchell ved Massachusetts Institute of Technology.
Ut i distriktene
Han tror at moderne informasjonsteknologi etter hvert overflødiggjør store ansamlinger av arbeidende mennesker på store arbeidsplasser, og at de i stedet blir sittende og jobbe i distriktene. På den måten griper han rett inn i den norske bredbånd- og distriktsdebatten.
Arkitekturprofessoren, som har skrevet blant annet bøkene E-topia og City of Bits , viser til at sårbarheten til superhøye bygninger ble illustrert i New York.
Unødvendige monumenter
Professoren har for lenge siden påpekt spesielle forhold ved skyskrapere
– I det 21. århundre, i likhet med da Cheops var konge i Egypt i det 26. århundre før vår tidsregning, vil man utvilsomt også bygge høyere og høyere, men under store anstrengelser og uten noen holdbar økonomisk begrunnelse. Men de rike og mektige vil fortsatt ønske å demonstrere at de er på toppen.
Ikke at Mitchell forkaster skyskrapere – det urbane miljøs dinosaurer. Han bare påpeker at moderne arbeidstakerne har, via den digitale revolusjonen, tilgang til et helt nytt nettverk.
– Det er ikke lenger noen grunn til at folk skal stables oppå hverandre i firkantede maurtuer, som han uttrykker det.
Skygger og turbulens
Dessuten mener professor Mitchell at skyskraperne kaster lange skygger og forårsaker turbulens, og at man i skyskraperbyer skaper vanskelige trafikkforhold både for fotgjengere og kjøretøyer. Av slike årsaker vil de ikke lenger være like naturlige og brukbare i fremtidens urbane miljø.
