Store prisforskjeller
Tatt i betraktning at SkypeOut i de fleste tilfeller gir en opplevelse av kvalitet på telefonsamtalen som er like god som vanlig telefoni, er tjenesten en sterk konkurrent til Telenor. Skype har satt en felles global minuttpris til en rekke populære destinasjoner, men opererer forøvrig med ulike priser i ulike land slik Telenor gjør.
Vi har plukket ut noen få, nokså tilfeldige eksempler for sammenligningens skyld.
Minuttpris for å ringe til SkypeOutTelenor
Kina0,164,32
Australia0,160,61
India1,157,11
USA0,160,63
Storbritannia0,160,63
Tyskland0,160,53
Argentina0,163,25
Mexico0,745,74
Aserbadsjan1,585,44
Sør-Afrika0,514,42
Island0,231,83
Sverige0,160,53
Danmark0,160,53
Finland0,230,89
Frankrike0,160,63
Prisene er inkludert mva, og gjelder til fasttelefon hos mottaker.
I Telenors priser kommer det i tillegg en startpris pr samtale på 59 øre.
Dette er Skype
* Skype hadde 70 ansatte i begynnelsen av november i år. Utviklerne sitter i Tallinn i Estland, hovedkontoret ligger i London, og noen få ansatte holder hus i Luxembourg, hvor selskapet av skattemessige grunner er registrert.
* Selskapet ble startet i august 2003, og solgt til eBay for opp mot 30 milliarder kroner i september/oktober i år.
* Grunnleggere er svenske Niklas Zennström (39) og danske Janus Friis (29).
* Produktet til Skype heter også Skype, og er et program som på en eksepsjonelt enkel måte lar deg bruke PCen som en telefon.
* Kravet til PCen er en nettforbindelse, samt høyttaler og mikrofon. Mange kjøper headsett med mikrofon, som utvilsomt gjør opplevelsen mye mer behagelig.
* Skype er skrevet i et åpent format og andre utviklere oppfordres til å delta i den videre utviklingen av produktet. Derfor kommer det stadig nye innovative programutvidelser eller hardware-produkter som er skrevet for å brukes med Skype.
* – Vi skal være på alle enheter, «competition is just a click away», postulerer nordensjef Jonas Kjellberg selskapets slagord.
* Det finnes nå mer enn 200 tilleggsprodukter til Skype.
* Blant annet kan du laste ned et tillegg til Outlook som lar deg ringe Skype-brukere direkte fra kontaktmodulen i programmet. Det er utviklet løsninger som integrerer Skype med nettleseren, og det er laget IP-telefoner du kan ta med deg over hele verden og plugge rett inn i et nettuttak og ringe hjem.
* Nylig ble det også presentert et trådløst Bluetooth-basert headset fra Motorola som bruker Skype.
* SkypeOut er et tilleggsprodukt som lar deg forhåndsbetale for kjøp av utgående samtaletid, mens SkypeIn lar deg få et eget telefonnummer du kan nås på uansett hvor du befinner deg i verden. SkypeIn er ikke tilgjengelig i Norge.
Milliardærer på to år
Ikke mange mennesker kan skryte av å ha endret en hel industri. Niklas Zennström (39) kan skryte av å ha endret to. Det har gjort ham og partner Janus Friis til milliardærer på rekordtid.
Svenske Niklas Zennström har gjort det til en vane å ryste opp i gamle etablerte industristrukturer. Først fikk han musikkindustrien til å skjelve i buksene. Nå er det telekomindustriens melkekuer innen tradisjonelle telefonitjenester som står i fare for å bli sendt til slakteriet.
– Jeg kaller det radikalt disruptive teknologiinitiativer, sa Zennström i et intervju med Business Week nylig.
15 milliarder på deling
Niklas Zennström fremstår som en usedvanlig suksessrik entreprenør og gründer. Ronald Fagerfjäll, forfatter av en rekke næringslivsbøker og medarbeider i næringslivsavisen Dagens Industri, kaller Zennströms karriére for spektakulær.
– Han har fått et utrolig raskt gjennombrudd både med Kazaa og Skype. Det går egentlig ikke an å sammenligne ham med noen annen svensk entreprenør i historien, med mulig unntak for Axel Wennergren som fikk et raskt gjennomslag for sin støvsuger på 1920-tallet, sier han til Dagens Industri.
Det er ikke vanskelig å nikke gjenkjennende til et ord som spektakulært når man leser pressemeldingen eBay sendte ut den 12. september i år.
Der fortalte selskapene at eBay kjøper Skype for en pris på 2,6 milliarder dollar i en blanding av kontanter og aksjer i eBay, pluss opsjoner. Inkludert suksessbonuser, vil den endelige salgsprisen kunne komme opp i mellom 25 og 30 milliarder kroner.
De to gründerne kan dele ca 15 milliarder svenske kroner hver, ifølge Dagens Industri. Det er jo slett ingen dårlig lønn for to års arbeid.
Niklas og Janus
Niklas Zennström er både sivilingeniør og økonom, begge deler fra Uppsala universitet. Han fikk raskt sentrale roller i Tele 2, hvor han startet sin karriére tidlig på 90-tallet. Blant annet arbeidet han med utrullingen av den europeiske ISP-en get2net og ble senere administrerende direktør for Everyday.com.
Hans partner Janus Friis var for ti år siden en rastløs tenåring, nylig droppet ut av skolen, og på loffen i India.
I dag er 29-årige Janus Friis Danmarks nest rikeste mann, bare slått av shipping-magnaten Mærsk McKinney Møller.
Skjebnen ble beseglet i en jobb han fikk i Tele 2, hvor han delte kontor med Niklas Zennström. De to litt tilbaketrukne og mediesky herrene slo gnister da de kom i samme rom, og en kreativ allianse startet.
Morten Lund, en av de første IT-investorene som satset på Friis og Zennström, har beskrevet de to som hengende i løse luften et sted mellom galskap og geni.
Opprørske Tele 2
Det var på midten av 90-tallet de begge jobbet i Tele 2. Dette var en operatør som raskt gjorde seg bemerket som en opprører som brukte nye, utradisjonelle virkemidler for å vinne kunder. Selskapet braste inn i den tunge, veletablerte europeiske telekombransjen som en hyperaktiv guttunge i et nobelt familieslabberas.
Men i telekom danser gigantene en sakte og tett omslynget vals, og den vesle myggen fra Sverige skapte i høyden litt uro. Kjempene syns nok dette var et artig og rabiat innslag i en grå, pengetung hverdag, men fikk ingen varige mèn tross at Tele 2 tok med seg nesten 30 millioner kunder i 24 land.
Niklas Zennström skulle komme sterkere tilbake senere. Og neste gang skulle også hans tidligere arbeidsgiver Tele 2 oppdage at de befant seg i skuddlinjen. Men først tok han for seg Hollywood og musikkindustrien.
Kazaa
I 2000 laget Janus og Niklas Kazaa, et fildelingsprogram som lar Internettbrukere dele musikk, film og andre typer datafiler. Kazaa rystet virkelig musikkbransjen i sine grunnvoller, og den er langt fra over. Ulikt programmet som inspirerte de to – Napster - hadde ikke Kazaa et sentralt arkiv av filer, men inviterte heller alle brukere til å være likeverdige verter. Dermed ble det mye vanskeligere for musikkindustrien å komme nedlastingen til livs.
Kazaa ble solgt etter to år til det australske Sharman Networks. Zennström dyrket sine like-til-like-interesser (”peer-to-peer” eller p2p) gjennom selskapet Joltid, som i likhet med Kazaa og Skype har nettopp p2p-teknologi som sin teknologiske grunnmur.
Den allsidige Niklas Zennström er også medgründer av Altnet, et selskap som på sett og vis er motsatsen til Kazaa. Der Kazaa oppfordrer til gratis utveksling av opprinnelig lisensiert materiale, er Altnet basert på å hjelpe eiere av slikt innhold å distribuere og selge det til sluttbrukere på en sikker måte – i prinsippet mye av det samme som Apples iTunes driver med. Men Altnet distribueres gjennom Kazaa selv, og finner seg en plass i en utvidet del av programmet hvor brukerne plutselig får tilbud om kjøp av beskyttet materiale.
I det hele tatt ser det ut som markedet for tjenester av typen Altnet og iTunes bråmodnet etter at Kazaa hadde skjøvet den konservative, teknologiaverse musikkindustrien helt ut på kanten av stupet. Etter salget av Kazaa til Sharman, startet Niklas Zennström og Janus Friis opp Skype i 2003.
Skype ble grunnlagt 29. august 2003. Den dagen ser nok ikke telekomindustrien tilbake på med glede.
Skype er et genialt lite program som utnytter den samme peer-to-peer-teknologien som fildelingsprogrammet Kazaa for musikk, film og datafiler. Men med Skype er det ikke filer med lyd og bilder vi deler med hverandre. Skype handler om internettelefoni.
Det begynte så uskyldig. For bare 18 måneder siden så telekomindustrien Skype som et interessant nytt teknologisk leketøy.
Men i løpet av bare to år har de fått 66 millioner brukere i 225 land. Programvaren er blitt lastet ned vanvittige 210 millioner ganger. Det er en rekord som bare overgås av Kazaa, som skryter av nesten 400 millioner nedlastinger på sine hjemmesider.
I hjerteregionen
Skype lar brukere ringe gratis til andre Skype-brukere, og til sterkt reduserte priser dersom man ringer til fasttelefonabonnenter.
Gratis telefoni er et anslag midt i hjerteregionen til telekom, som i mer enn hundre år har levd fett og godt av å taksere oss ved hjelp av tellerskritt og minuttakster.
Skype tar selv betalt dersom du ringer en telefon på fastnettet. Men der du betaler 2, 5 og 10 kroner minuttet for å snakke med kontakter i fjerne land på telefon, betaler du bare noen øre i Skype-sammenheng.
Og nettopp på internasjonale telefonsamtaler tjener televerkene gode penger i dag. Prisene er skrudd kunstig i været, langt over de reelle kostnadene – noe blant annet Skype beviser ved å la deg ringe gratis over Internett.
Derfor er det er ingen overdrivelse å si at telekombransjen aldri vil bli hva den engang var. Skype og andre IP-telefonileverandører har tvunget operatørene til å lansere egne IP-telefonitilbud til sine brukere. Dette har skapt et velkomment prispress i et globalt marked uten altfor anstrengte konkurransevilkår.
Samtidig blir Skype en aktør innen telekom selv, en aktør som ulikt de fleste andre operatører ikke lager kunstige nasjonale skiller på markedene de opererer i. Du forventer å kunne hente nettsider fra Karachi på samme måte som fra Kristiansand. På samme måte er det ingen grunn til å akseptere at du skal betale mer for å snakke med Ali enn med Anne.
Forretningsidé: Enkelhet
Men gründeren Niklas Zennström er ingen idealistisk julenisse; snarere en erfaren og tøff forretningsmann. Hvordan går det an å tjene penger på et produkt som er gratis?
Hemmeligheten ligger i å gjøre produktene så ufattelig enkle at selve tante Gunda kan ta dem i bruk, skape store volumer, og introdusere tilleggstjenester som det er mulig å ta betalt for.
Idet Skype er installert på en brukers PC, åpner det for en lang rekke tilleggsprodukter. Et av disse er SkypeOut, som er en tilleggstjeneste hvor du kjøper kreditt på å ringe eksterne brukere.
Selskapet opererer med en felles takst til de mest populære stedene. Prisene til disse stedene er 15,7 øre pr minutt, inkludert moms. Dette inkluderer de viktigste byene i Kina, hele USA og Canada (også mobiltelefoner), Australia, Storbritannia, Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland – kort sagt de landene vi vel oftest har kontakt med.
Et annet tilleggsprodukt er «SkypeIn», som løser en av utfordringene knyttet til det å være en Skype-bruker: Mangelen på et fast telefonnummer. Programmet lar deg ringe hvilket som helst nummer, men du kan ikke ringes tilbake fra et hvilket som helst nummer. Men dessverre: SkypeIn som ble lansert for et halvt år siden, er trukket tilbake igjen. Skype og deres norske samarbeidspartner hadde tatt noen snarveier, og fikk smekk på lanken av Post og teletilsynet.
Skype «lånte» en nummerserie etter avtale med en norsk teleoperatør for et halvt års tid siden. Serien dannet grunnlaget for lanseringen av produktet SkypeIn her i landet, et tilleggsprodukt hvor Skype-brukere får et eget telefonnummer som følger med uansett hvor de drar i verden.
Arne Litleré, underdirektør i Post og teletilsynet, sier at de i prinsippet ikke har noe imot å gi Skype en egen nummerserie.
– Men dersom Skype tilbyr både SkypeOut og SkypeIn blir det å anse som en offentlig telefontjeneste, og da stiller vi visse krav, blant annet hva gjelder nødnumre, sier Litleré.
Tilsynet er også opptatt av at norske nummerserier er en begrenset ressurs som ikke fritt skal kunne selges på verdensmarkedet.
Skypes Norden-sjef Jonas Kjellberg beklager tilsynets vurdering, men aksepterer den.
eBay endrer ingenting
– eBays kjøp av Skype endrer lite, det blir «business as usual» i det nordiske markedet, sier Skypes Norden-sjef Jonas Kjellberg til Teknisk Ukeblad.
Skype-sjefen svarer som Lotto-millionærer flest, og velger å tone ned betydningen av de ekstraordinære verdiene selskapet har skapt på bare to år.
– Vi ser at vi har fått eBay på plass her i Sverige, sier han på telefon fra Stockholm.
– Utover det bearbeider vi det nordiske markedet herfra. Det vil komme en del nyheter innen kort tid, og vi håper å kunne lansere dem i Norge også.
Seks i Norden
Skype har foreløpig seks ansatte i Norden, ingen i Norge. Vi besørges fra Stockholm.
– Vi vurderer om vi etterhvert skal få lokalt nærvær i Norge, sier Kjellberg: – Foreløpig har vi valgt å jobbe gjennom samarbeidspartnere.
Det nordiske markedet er blant de mest modne IP-telefonimarkedene i verden.
– Norden ligger i topp fem, sier Kjellberg.
De typiske brukerne er en av flere grupperinger: Ungdom; teknikk- og gadgetinteresserte menn mellom 25 og 35; deretter «roadrunners» – unge globale «nomader» som like gjerne tar seg en jobb i Indonesia eller San Francisco som i Åmål eller Ålesund.
– Og denne siste grupperingen er spennende, sier Kjellberg. – De drar nemlig med seg sine foreldre, folk over 40 med voksne barn som faller i grupperingen «roadrunners».
Selv har Jonas Kjellberg vært i Skype siden juni. Tidligere jobbet han sammen med Niklas og Janus i Tele 2 , et selskap som åpenbart har fostret mye av kulturen Skype senere har rendyrket.
– Det minner mye om det vi gjorde i Tele 2. Forskjellen er at denne gangen er de med på listen over de vi utfordrer. Fortsetter utviklingen slik, er det ingen tvil om at vi faktisk vil forandre hele telekomindustrien, sier Kjellberg.
Skyper over tre kontinenter
Det innovative lille norske programvareselskapet TraceTracker har sine 35 ansatte spredd over tre verdensdeler.
– Vi bruker Skype hele tiden, sier Geir Myrold, salgs- og partneransvarlig.
– Vi har folk i Toronto, Singapore, San Francisco, Milano, Frankfurt og Oslo, sier Myrold til Teknisk Ukeblad.
– Skype lar oss kommunisere selv om vi sitter langt fra hverandre, og i ulike tidssoner. Det er lett å se om en kollega er online, og så lenge vi alle bruker Skype er telefonsamtalene gratis.
Som mer enn to millioner andre brukere av Skype, har Myrold kjøpt seg en SkypeOut-kreditt. En kreditt på 10 Euro holder svært lenge, så fremt man ikke ringer til mobiltelefoner. Da ryker straks kostnadene i været.
Han har enda ikke skaffet seg annet tilleggsutstyr, som trådløs IP-telefon.
– Ønskedrømmen er en mobiltelefon som automatisk gir meg Skype-telefoni eller annen IP-telefoni når jeg er i nærheten av et trådløst nettverk og ellers lar meg bruke telefonen som en vanlig mobil, sier han.
– Men uansett er det fascinerende å se hvordan forholdsvis enkle ting som Skype kan gi så radikalt forbedret produktivitet.
Et intervju over Skype
André Eidskrem er grunnlegger av og leder for Ålesund-selskapet In traHouse, som har solgt sine publiseringsløsninger til avishus over hele Europa.
André er en av disse som alltid har med seg en duppedings, og han skriver og snakker i dem kontinuerlig, uansett hvor han er. Ofte det lettere å få noen ord med ham over MSN eller Skype enn å forsøke og finne ham for å ta et møte.
Derfor var det naturlig å «skype» ham for et intervju om hvordan han bruker Skype.
– Hvordan bruker du og dine kolleger Skype?
– Vi benytter det i stor grad på samme måte som MSN Messenger, ved å diskutere eller chatte via Skype. Kommunikasjonen blir da en mellomting mellom epost og SMS.
– Hva med telefonibiten?
– Telefonibiten er veldig godt utviklet i Skype. For det første er det gratis å «ringe» til andre Skype brukere, og man ringer til svært lave priser til vanlige telefoner rundt om kring.
– OK. Et øyeblikk så ringer jeg deg, på Skype.
– Eh. Ulempen med å ringe til andre Skype-brukere, er at det ikke er en selvfølge at alle har mikrofon eller headsett tilgjengelig til enhver tid.
– I forhold til telefonidelen, så er det også unaturlig å benytte den til å ringe vanlige telefonnumre i Norge. Den vil normalt kun bli benyttet når man ringer personer i utlandet eller personer i Norge, når man selv er i utlandet. Det tar dessuten lang tid å endre bruksmønster for telefoni. De fleste vil benytte tradisjonell teknologi hvis ikke ny teknologi gjør det svært mye billigere å ta i bruk denne. Så de fleste vil nok fremdeles foretrekke å ringe en person – selv om vedkommende er online på Skype – så lenge personen befinner seg i samme land.
– Hva gjør du når du er ute og reiser?
– Når prisdifferansen blir såpass høy som når man ringer til andre verdensdeler, vil man i større utstrekning ta i bruk Skype. Jeg kjøper SkypeOut kreditt når jeg er i utlandet, og ringer fra åpne trådløse soner når jeg har anledning til det. Jeg tror imidlertid at Skype nå vil få en ny giv pga at det er mulig å ta i bruk ny hardware. For det første vil mange være langt mer tilbøyelig til å benytte Skype etter at de første«Skype-telefonene» kom på markedet. IP-telefoni generelt har tatt en svært stor markedsandel det siste året.
