IKT

Skype ryster telekomindustrien

Veslemøy NestvoldVeslemøy NestvoldVeslemøy Nestvold
12. des. 2005 - 11:33
Vis mer

Skype ble grunnlagt 29. august 2003. Den dagen ser nok ikke telekomindustrien tilbake på med glede.

Skype er et genialt lite program som utnytter den samme peer-to-peer-teknologien som fildelingsprogrammet Kazaa for musikk, film og datafiler. Men med Skype er det ikke filer med lyd og bilder vi deler med hverandre. Skype handler om internettelefoni.

Det begynte så uskyldig. For bare 18 måneder siden så telekomindustrien Skype som et interessant nytt teknologisk leketøy.

Men i løpet av bare to år har de fått 66 millioner brukere i 225 land. Programvaren er blitt lastet ned vanvittige 210 millioner ganger. Det er en rekord som bare overgås av Kazaa, som skryter av nesten 400 millioner nedlastinger på sine hjemmesider.



I hjerteregionen

Skype lar brukere ringe gratis til andre Skype-brukere, og til sterkt reduserte priser dersom man ringer til fasttelefonabonnenter.

Gratis telefoni er et anslag midt i hjerteregionen til telekom, som i mer enn hundre år har levd fett og godt av å taksere oss ved hjelp av tellerskritt og minuttakster.

Skype tar selv betalt dersom du ringer en telefon på fastnettet. Men der du betaler 2, 5 og 10 kroner minuttet for å snakke med kontakter i fjerne land på telefon, betaler du bare noen øre i Skype-sammenheng.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Schneider Electric
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre
Forenkler bærekraftsrapportering i datasentre

Og nettopp på internasjonale telefonsamtaler tjener televerkene gode penger i dag. Prisene er skrudd kunstig i været, langt over de reelle kostnadene – noe blant annet Skype beviser ved å la deg ringe gratis over Internett.

Derfor er det er ingen overdrivelse å si at telekombransjen aldri vil bli hva den engang var. Skype og andre IP-telefonileverandører har tvunget operatørene til å lansere egne IP-telefonitilbud til sine brukere. Dette har skapt et velkomment prispress i et globalt marked uten altfor anstrengte konkurransevilkår.

Samtidig blir Skype en aktør innen telekom selv, en aktør som ulikt de fleste andre operatører ikke lager kunstige nasjonale skiller på markedene de opererer i. Du forventer å kunne hente nettsider fra Karachi på samme måte som fra Kristiansand. På samme måte er det ingen grunn til å akseptere at du skal betale mer for å snakke med Ali enn med Anne.



Forretningsidé: Enkelhet

Men gründeren Niklas Zennström er ingen idealistisk julenisse; snarere en erfaren og tøff forretningsmann. Hvordan går det an å tjene penger på et produkt som er gratis?

Hemmeligheten ligger i å gjøre produktene så ufattelig enkle at selve tante Gunda kan ta dem i bruk, skape store volumer, og introdusere tilleggstjenester som det er mulig å ta betalt for.

Idet Skype er installert på en brukers PC, åpner det for en lang rekke tilleggsprodukter. Et av disse er SkypeOut, som er en tilleggstjeneste hvor du kjøper kreditt på å ringe eksterne brukere.

Selskapet opererer med en felles takst til de mest populære stedene. Prisene til disse stedene er 15,7 øre pr minutt, inkludert moms. Dette inkluderer de viktigste byene i Kina, hele USA og Canada (også mobiltelefoner), Australia, Storbritannia, Sverige, Danmark, Frankrike, Tyskland – kort sagt de landene vi vel oftest har kontakt med.

Et annet tilleggsprodukt er «SkypeIn», som løser en av utfordringene knyttet til det å være en Skype-bruker: Mangelen på et fast telefonnummer. Programmet lar deg ringe hvilket som helst nummer, men du kan ikke ringes tilbake fra et hvilket som helst nummer. Men dessverre: SkypeIn som ble lansert for et halvt år siden, er trukket tilbake igjen. Skype og deres norske samarbeidspartner hadde tatt noen snarveier, og fikk smekk på lanken av Post og teletilsynet.

Skype «lånte» en nummerserie etter avtale med en norsk teleoperatør for et halvt års tid siden. Serien dannet grunnlaget for lanseringen av produktet SkypeIn her i landet, et tilleggsprodukt hvor Skype-brukere får et eget telefonnummer som følger med uansett hvor de drar i verden.

Arne Litleré, underdirektør i Post og teletilsynet, sier at de i prinsippet ikke har noe imot å gi Skype en egen nummerserie.

– Men dersom Skype tilbyr både SkypeOut og SkypeIn blir det å anse som en offentlig telefontjeneste, og da stiller vi visse krav, blant annet hva gjelder nødnumre, sier Litleré.

Tilsynet er også opptatt av at norske nummerserier er en begrenset ressurs som ikke fritt skal kunne selges på verdensmarkedet.

Skypes Norden-sjef Jonas Kjellberg beklager tilsynets vurdering, men aksepterer den.



eBay endrer ingenting

– eBays kjøp av Skype endrer lite, det blir «business as usual» i det nordiske markedet, sier Skypes Norden-sjef Jonas Kjellberg til Teknisk Ukeblad.

Skype-sjefen svarer som Lotto-millionærer flest, og velger å tone ned betydningen av de ekstraordinære verdiene selskapet har skapt på bare to år.

– Vi ser at vi har fått eBay på plass her i Sverige, sier han på telefon fra Stockholm.

– Utover det bearbeider vi det nordiske markedet herfra. Det vil komme en del nyheter innen kort tid, og vi håper å kunne lansere dem i Norge også.



Seks i Norden

Skype har foreløpig seks ansatte i Norden, ingen i Norge. Vi besørges fra Stockholm.

– Vi vurderer om vi etterhvert skal få lokalt nærvær i Norge, sier Kjellberg: – Foreløpig har vi valgt å jobbe gjennom samarbeidspartnere.

Det nordiske markedet er blant de mest modne IP-telefonimarkedene i verden.

– Norden ligger i topp fem, sier Kjellberg.

De typiske brukerne er en av flere grupperinger: Ungdom; teknikk- og gadgetinteresserte menn mellom 25 og 35; deretter «roadrunners» – unge globale «nomader» som like gjerne tar seg en jobb i Indonesia eller San Francisco som i Åmål eller Ålesund.

– Og denne siste grupperingen er spennende, sier Kjellberg. – De drar nemlig med seg sine foreldre, folk over 40 med voksne barn som faller i grupperingen «roadrunners».

Selv har Jonas Kjellberg vært i Skype siden juni. Tidligere jobbet han sammen med Niklas og Janus i Tele 2 , et selskap som åpenbart har fostret mye av kulturen Skype senere har rendyrket.

– Det minner mye om det vi gjorde i Tele 2. Forskjellen er at denne gangen er de med på listen over de vi utfordrer. Fortsetter utviklingen slik, er det ingen tvil om at vi faktisk vil forandre hele telekomindustrien, sier Kjellberg.



Skyper over tre kontinenter

Det innovative lille norske programvareselskapet TraceTracker har sine 35 ansatte spredd over tre verdensdeler.

– Vi bruker Skype hele tiden, sier Geir Myrold, salgs- og partneransvarlig.

– Vi har folk i Toronto, Singapore, San Francisco, Milano, Frankfurt og Oslo, sier Myrold til Teknisk Ukeblad.

– Skype lar oss kommunisere selv om vi sitter langt fra hverandre, og i ulike tidssoner. Det er lett å se om en kollega er online, og så lenge vi alle bruker Skype er telefonsamtalene gratis.

Som mer enn to millioner andre brukere av Skype, har Myrold kjøpt seg en SkypeOut-kreditt. En kreditt på 10 Euro holder svært lenge, så fremt man ikke ringer til mobiltelefoner. Da ryker straks kostnadene i været.

Han har enda ikke skaffet seg annet tilleggsutstyr, som trådløs IP-telefon.

– Ønskedrømmen er en mobiltelefon som automatisk gir meg Skype-telefoni eller annen IP-telefoni når jeg er i nærheten av et trådløst nettverk og ellers lar meg bruke telefonen som en vanlig mobil, sier han.

– Men uansett er det fascinerende å se hvordan forholdsvis enkle ting som Skype kan gi så radikalt forbedret produktivitet.



Et intervju over Skype

André Eidskrem er grunnlegger av og leder for Ålesund-selskapet In traHouse, som har solgt sine publiseringsløsninger til avishus over hele Europa.

André er en av disse som alltid har med seg en duppedings, og han skriver og snakker i dem kontinuerlig, uansett hvor han er. Ofte det lettere å få noen ord med ham over MSN eller Skype enn å forsøke og finne ham for å ta et møte.

Derfor var det naturlig å «skype» ham for et intervju om hvordan han bruker Skype.

– Hvordan bruker du og dine kolleger Skype?

– Vi benytter det i stor grad på samme måte som MSN Messenger, ved å diskutere eller chatte via Skype. Kommunikasjonen blir da en mellomting mellom epost og SMS.

– Hva med telefonibiten?

– Telefonibiten er veldig godt utviklet i Skype. For det første er det gratis å «ringe» til andre Skype brukere, og man ringer til svært lave priser til vanlige telefoner rundt om kring.

– OK. Et øyeblikk så ringer jeg deg, på Skype.

– Eh. Ulempen med å ringe til andre Skype-brukere, er at det ikke er en selvfølge at alle har mikrofon eller headsett tilgjengelig til enhver tid.

– I forhold til telefonidelen, så er det også unaturlig å benytte den til å ringe vanlige telefonnumre i Norge. Den vil normalt kun bli benyttet når man ringer personer i utlandet eller personer i Norge, når man selv er i utlandet. Det tar dessuten lang tid å endre bruksmønster for telefoni. De fleste vil benytte tradisjonell teknologi hvis ikke ny teknologi gjør det svært mye billigere å ta i bruk denne. Så de fleste vil nok fremdeles foretrekke å ringe en person – selv om vedkommende er online på Skype – så lenge personen befinner seg i samme land.

– Hva gjør du når du er ute og reiser?

– Når prisdifferansen blir såpass høy som når man ringer til andre verdensdeler, vil man i større utstrekning ta i bruk Skype. Jeg kjøper SkypeOut kreditt når jeg er i utlandet, og ringer fra åpne trådløse soner når jeg har anledning til det. Jeg tror imidlertid at Skype nå vil få en ny giv pga at det er mulig å ta i bruk ny hardware. For det første vil mange være langt mer tilbøyelig til å benytte Skype etter at de første«Skype-telefonene» kom på markedet. IP-telefoni generelt har tatt en svært stor markedsandel det siste året.



Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.