I sommer fikk lærerne i skoleverket et lønnsløft i form av en egen «skolepakke». Lønnsøkningen omfattet ikke lærerne i høyere utdanning – som dermed er forbigått av sine tidligere elever.
– Dette forskyver dramatisk lønnsrelasjonene mellom skoleverket og høyere utdanning, skriver bladet Forskerforum.
Lærerne har generelt tatt innpå høyere utdanning. For en lektor lønner det seg nå å jobbe i skolen fremfor i høyere utdanning. En lektor med opprykk og maksimal ansiennitet tjener fra nyttår 18.400 kroner mer enn høgskole- eller universitetslektorer eller amanuenser.
– Lønnen burde prinsipielt være høyere i høyere utdanning enn i skoleverket. All logikk tilsier dette, sier stortingsrepresentant og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Inge Lønning, til Forskerforum.
Leder Trond Eskeland i Forskerforbundet mener skoleverket trengte et lønnsløft, men at dette også burde inkludere lærerne i høyere utdanning.
– Det kreves flere kvalifikasjoner for å jobbe i høyere utdanning enn i skoleverket. I tillegg til undervisning skal man ha vitenskapelig kompetanse. Nå kan de som ikke er kvalifisert til å jobbe i høyere utdanning få jobb i skoleverket – og tjene mer. Man får ikke noen god skole uten å satse også på lærernes lærere, sier Eskeland.
Lærerne fikk sin skolepakke gjennom en forhandlingskanal på siden av de ordinære forhandlingene. Forskerforums spørrerunde til politikerne, gir liten grunn til å tro at de som utdanner lærerne vil få noe løft utenom de ordinære lønnsforhandlingene.
