Skoler i opprørende forfall

  • nyheter_bygg

Innemiljøet, ventilasjonsanleggene og generelt vedlikehold av skolene i Oslo er for det meste under all kritikk.

Et fåtall av hovedstadens 175 skoler er heldigvis meget bra. Men svært mange er under enhver kritikk og ungene burde vært forskånet fra å oppholde seg der.

- Det kan koste til sammen10-15 milliarder kroner å bringe Osloskolenes 1,3 millioner m 2 opp til topp kvalitet. Selv om vi senker kravet til så vidt akseptabelt, vil det kreve flere milliarder kroner. Både arkitekter og entreprenører har en jobb å gjøre her. Dette er en nøktern tilstandsbeskrivelse fra hovedverneombud for skolene i Oslo, Knut Myhrer.

Dårlig utgangspunkt

En stor del av Osloskolene har store skader. Sopp, fukt og dårlig vedlikehold generelt er resultatet av uheldig bygningsteknisk praksis helt fra de ble satt opp. Mange eldre bygninger mangler drenering og nesten samtlige fasader fra 1970-talls skolene trekker vann.

Det er dårlig fuktsikring på vegger, tak og vinduer, dårlig utførelse, uheldige driftsprosedyrer og uanstendig utforming av ventilasjonsanleggene. Og de flate takene som var populære en tid ble en katastrofe for mange skoler.

- Heldigvis har politikerne forstått at det daglige vedlikeholdsbudsjettet må økes. Men siden Osloskolene har vært virkelig grundig forsømt i lang tid, kreves det milliardbeløp for å rette opp skadene, fastholder Myhrer.

Spesialavfall

Hovedvernombudet for Oslo-skolene har som oppgave å reagere når han oppdager helsefarlige skoler. Ofte må deler av skoler stenges. I 1999 stengte Myhrer Voksentoppen skole. Det er ikke alltid like lett å se omfanget av soppskadene.

Men Voksentoppen ble heldigvis revet selv om mikrobiologene ikke rapporterte voldsomme mengder sopp og mugg i første omgang. Under rivningen kom det for dagen så store mugg- og soppangrep, at det hadde vært en helsemessig skandale om den hadde blitt benyttet videre.

- Det var så ille at materialene ble pakket inn og behandlet som spesialavfall av godt beskyttede bygningsarbeidere. Og da snakker vi ikke om asbest, men farlig sopp, understreker Myhrer.

- De plagene elever og lærere får av slikt innemiljø varierer fra enkle ubehageligheter som tørre slimhinner, utslett og hodepine - til alvorlige skader på immunforsvaret på grunn av soppangrep. Sopp kan være farlig for mennesker.

Sparer på skillingen

- Nå må vi få unna de verste skadene på bygningene, skolene må miljøoppgraderes og til sist må vi få skolene pedagogisk tilrettelagt for det vi skal drive med, sier han.

Men Myhrer påpeker et annet viktig punkt utover dårlig vedlikeholdte og bygde skoler:

- Det er altfor stor kvalitetsvariasjon innen VVS-bransjen. Som kunde aner du ikke hvilket resultat du får unntatt når du kjenner både firmaet og den enkelte ansatte. Det er skremmende. Og resultatet er ikke nødvendigvis avhengig av firmaet - det er personavhengig. Det er alt for mange tilfeldige aktører på banen, mener hovedvernombudet.

Myhrer stengte engang av en nedsenket førsteetasje med spesialrom på en skole. Grunnen var sopp i lokalene. Lokalene forble avstengt i to år. Rehabiliteringen kostet til slutt godt over en million kroner. Mikrobiologene rapporterte at skadene kom av kondens som følge av dårlig utlufting av lokalene på kvelds- og nattestider.

- Antakelig ville ikke disse soppforekomstene blomstret opp dersom man ikke ønsket å spare 30.000 kroner i strøm ved å slå av ventilasjonsanlegget om natten, sier Myhrer.

Forskriftsmessige feil

Enøksparetiltak er utført med fagfolks velsignelse. Slike tiltak fortsetter etter fjorårets dyre strømutgifter. Omluft i vertilasjonsanlegget var vanlig for ikke lenge siden. Kvelds- og nattestengte ventilasjonssystem brukes fortsatt uhemmet. Slikt øker både forurensningen og smittefaren i en bygning. Senking av temperaturen om natta og i helgene fører til at ytterveggene er iskalde når skoledagen starter i kalde perioder.

Dette er noen av de tiltak Myhrer kritiserer enøkbransjen for at de gjør. Det ble gitt offentlig støtte til ventilasjons- og andre enøktiltak som riktignok sparte energi - men i tillegg både ødela inneklimaet og ga grobunn for vekst av mikroorganismer, sopp og mugg. Løsningsordet var sparing. Miljøtankene var stort sett fraværende.

Varierende kunnskaper

- En av mine kjepphester er å bytte ut roterende varmegjenvinnere. Disse gjenvinner fukt og varme. Forurensning fra bruktluft, inkludert fuktighet, må ikke kunne blandes med frisk inntaksluft. Ventilasjonsanlegget må ha døgnkontinuerlig drift. Ikke på full rulle til alle tider, men luftstrømmene må ikke stanses helt. Tenk på kondensfaren og at naturlig forurensning fra bygningsmassen må fjernes.

- Det er mange kvalitetsvarianter i ventilasjonsbransjen. Der er det varierende kunnskap om ventilasjon. Mange vet lite om helsesiden og kompetansen varierer fra person til person like mye som mellom firmaene, slår Myhrer kategorisk fast.

- Nå må vi få oppvarmingssystemer som kan styres riktig. Dette betyr ikke nødvendigvis større utgifter. På sikt blir det store besparelser fordi vi slipper disse enorme utgiftene til rehabilitering. Ja ofte til riving og nybygg.

Paradoks

Det er et paradoks at vi stadig gnåler om energisparing uten å vurdere å utnytte de mulighetene som ligger like foran nesa. Det burde vært pålegg om dette i alle større byggeprosjekter. Det er en enorm ressurssløsing å fortsatt operere med ren avtrekksventilasjon og panelovner i eksempelvis boligblokker!

Varmepumper basert på varmen i jord, sjø og renseanlegg er en mulighet.

Heller ikke alle nye skoler bygges riktig i dag. Noen har varmepumper. Det er bra. Andre har panelovner med høy overflatetemperatur. Det er hverken bra for innemiljøet - eller for energiforbruket.

Staten vedtok i sin tid å benytte vannbåren varme i alle sine bygninger. Det ville åpnet helt nye muligheter. Men liv og lære harmonerer slett ikke alltid - heller ikke her.

Heldigvis har politikerne endelig innsett at det daglige vedlikeholdsbudsjettet må økes. Men siden Osloskolene lenge er grundig forsømt, kreves det altså milliardbeløp for først å rette opp skandalene.