NYHETER_BYGG

Skoleeksempel på energieffektivitet

Byggestart for den nye Høgskolen i Bergen på Kronstad er stipulert til 2006. I tillegg til et helt nytt bygg, skal de også ta i bruk de fredede verkstedlokalene til NSB (til venstre på illustrasjonen)
Byggestart for den nye Høgskolen i Bergen på Kronstad er stipulert til 2006. I tillegg til et helt nytt bygg, skal de også ta i bruk de fredede verkstedlokalene til NSB (til venstre på illustrasjonen) Bilde: Statsbygg
Atle Abelsen
14. des. 2005 - 08:00

Når den nye høgskolen står ferdig i nye lokaler i 2012, vil den ha kostet rundt 1,5 milliarder kroner, om ikke budsjettene sprekker.

Byggherren Statsbygg ønsker ikke bare å etterleve kravene i det nye bygningsdirektivet som er på trappene, men at det også skal framstå som spesielt energi- og miljøvennlig.

– Vi er en stor og betydningsfull byggherre på det norske markedet. Da er det en selvfølge å bruke slike anledninger til både å vise vei for andre, og å bygge vår egen kompetanse innen moderne byggemetoder, uttaler prosjektleder Kari Høvik til tidsskriftet Elektro.

Hun peker på at de, sammen med Enova, bruker 1,65 millioner kroner på å utrede forskjellige energiløsninger.

Ambisiøst mål

Statsbygg har satt et mål om å komme ned i 150 kWh/m2 i årlig energiforbruk i det rundt 50.000 m2 store bygget.

– Dette er svært ambisiøst, med tanke på at det også skal innbefatte kjølebehovet, sier teknisk sjef Jon-Viking Thunes hos rådgivingsfirmaet Opticonsult.

Kjøling har tidligere sjeldent vært med i slike energiberegninger, men direktivet setter nå et krav til det.

For å møte de ambisiøse energi- og miljømålene fokuserer Statsbygg fem områder som skal utredes:

  • Varme- og kjølebehovet
  • Belysningen
  • Effektive pumper og vifter
  • Hvordan fasade og bygningskropp tilfredsstiller krav til innemiljø og belysning
  • Tilpasningen til EUs bygningsdirektiv

I følge Thunes handler det om å gå løs på hvordan hver enkelt del kan effektiviseres, og ikke minst hvordan energisystemet må designes for å få helheten til å fungere optimalt. Utnyttelsesgrad og gjenbruk viktig.

Banebrytende

– Vi har foreslått en banebrytende varmepumpeløsning. Det er den vi satt igjen med når alle gevinster var tatt ut på de mest opplagte punktene som solskjerming, optimalisering av glass for å sikre lys og skjerme for varme, og håndtering av energi fra interne laster som lys, maskiner og mennesker.

Utfordringen i prosjektet er at den samlede bygningsmassen skal håndtere 6000–7000 mennesker samtidig. – Da sitter vi igjen med en betydelig energirest å håndtere. Tar du med at det i denne typen bygg opptrer samtidige behov for både oppvarming og kjøling, og at dette varierer over døgnet og gjennom året, er det lettere å forstå kompleksiteten i utfordringen, forklarer Thunes.

Det ligger blant annet an til at Statsbygg kommer til å installere varmepumper i kombinasjon med vannbåren varme. Varmepumpene skal hente vann fra 80 brønner med diameter på 15 cm og dybde 200 meter.

I kombinasjon med en slushtank på 160 kubikk tilkoplet sløyfene, skal løsningen i følge Thunes vekselvis deponere og ta ut energi av grunnen under bygget. Slushtanken vil fungere som en energibuffer for å håndtere døgnvariasjoner.

Belysningen er ikke ferdig utredet ennå. Thunes forteller at de har et krav om 2 prosent dagslysforhold i arealene.

– Dette er også et ambisiøst mål, understreker Thunes.

Opticonsult har overlevert forprosjektet, som er under evaluering i Statsbygg. Stortinget skal ta stilling til prosjektene, forhåpentligvis i god tid før oppstart av detaljprosjekteringen i august 2006.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.