En ny, overbygd tørrdokk til om lag 160 millioner kroner ved Kaarbø-verkstedet i Harstad skal sette fart på det lokale næringslivet og bygge kompetanse i regionen. Eierselskapet Harstad Skipsindustri ønsker at staten skal bidra med ca 100 millioner kroner til prosjektet. Fjorten verft i regionen protesterer imidlertid mot statlig støtte, fordi de mener det vil føre til konkurransevridning.
Framtidig vedlikehold av Forsvarets fregatter er ett av argumentene for prosjektet. Forsvars- og næringsdepartementet har foreløpig ikke avgjort om planene får statlig støtte.
Nytt marked
– Vi mener den planlagte tørrdokken vil gjøre det mulig for oss å betjene et marked som i dag ikke betjenes i Nord-Norge; blant annet Forsvarets behov de neste 30 – 40 åra, sier administrerende direktør Jan Oddvar Olsen ved Kaarbø-verkstedet. Både lokale hurtigbåter og større forsyningsskip er etter hans mening aktuelle for den nye tørrdokken.
Kaarbø-verkstedet og og seksten andre bedrifter er med i Maritimt Nettverk Nord. Dette samarbeidet ble etablert i fjor for å samle den lokale leverandørindustrien til satsing på maritimt vedlikehold. Dokkplanene støttes også av Næringsforum Nord, en sammenslutning av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Landsorganisasjonen (LO) i de tre nordligste fylkene.
Allerede overkapasitet?
De fjorten motstanderne av planene står samlet bak protesten: – Vi har ikke noe imot ny tørrdokk i Harstad, men staten må ikke betale den, sier styreleder Birger Jakobsen ved Slipen Mekaniske i Sandnessjøen.
Han stiller seg spørrende til næringslivets støtte: – NHO har ikke spurt sine egne bedrifter om dette. Heller ikke Fellesforbundet har spurt bedriftene det berører, påpeker Jakobsen.
– Markedsmessig er prosjektet helt idiotisk. Her i Nord-Norge har vi allerede overkapasitet, sier Svein H. Løken ved Søren E. Skarvik i Svolvær. Han understreker at verftene i Nord-Norge kan dokksette de fleste fartøy som hører til landsdelen, unntatt de nye hurtigrutene. Han kan ikke se at den planlagte tørrdokken skal dekke et annet marked.
– Her i Svolvær har bedriftene selv investert 60 –70 millioner kroner i overbygde slippanlegg – uten statlig støtte. Vi ser det som et trussel at staten støtter en enkelt bedrift som alltid har vært vår konkurrent, sier Løken.
Sjanseløs
Også Jakobsen protesterer på at noen skal få gratis det de andre må låne. Han mener at verftet hans ikke vil ha noen sjanse i konkurransen med overbygd tørrdokk i Harstad.
Argumentet om vedlikehold av Forsvarets nye fregatter avviser han tvert: – Den første fregatten skal på land i år 2008. Hva skal de gjøre i mellomtida på den nye tørrdokken? Verftene i regionen er invitert til å delta i nettverket sammen med Kaarbø-verkstedet, men det fnyser Jakobsen av.
Vestlandet aktuelt
Vedlikehold av fregattene er interessant for flere verft. Administrerende direktør Paal Martens ved Mjellem & Karlsen Verft A/S (M&K) har tidligere uttalt at verftet sannsynligvis kan få drive vedlikeholdsarbeid på de nye fregattene.
M&K investerer store beløp i et nytt verft på Hanøytangen utenfor Bergen for å kunne bygge to av fregattene. I sin presentasjon av fregattprosjektet skrev M&K: – Bazan vil sammen med M&K og mulige andre deltakere investere i og etablere et skreddersydd og moderne vedlikeholdssenter for fregatter i Bergen.
