LANDER I NATT: Denne NASA-tegningen illustrerer trinnvis hvordan nattens Phoenix-landing etter planen skal skje. (Bilde: Scanpix)
KOPIEN: En kopi av Phoenix Mars Lander i full størrelse er stilt ut på Jet Propulsion Laboratory i Pasadena, California. (Bilde: Scanpix)
UNDERVEIS: Modellbilde av Phoenix Mars Lander, slik den forventes å se ut sekunder før den treffer planeten Mars' overflate. (Bilde: Scanpix)
ETTER LANDING: Slik forventer NASA at Phoenix-sonden vil se ut etter å ha landet, forhåpentligvis trygt, på Mars' overflate. (Bilde: Scanpix)
OPERATIVT: Slik vil Phoenix-sonden se ut i fullt operativ modus etter landing. Atmosfæren ovenfor overvåkes via laser-radar, mens en mekanisk "arm" kan undersøke jordsmonnet ved å grave seg inntil en halv meter under overflaten. (Bilde: Scanpix)

Skjebnenatt for Phoenix

  • Romfart

Selve landingen skjer litt over midnatt, men bakkekontrollen kan tidligst motta signaler fra sonden sju minutter på to – vel å merke dersom alt har gått bra.

Det er det langt fra sikkert at skjer, skal vi dømme fra historien.

– Så langt har bare fem av de 13 sondene som har blitt sendt til Mars, overlevd landingen, sier romfartsekspert Erik Tandberg.

Du kan følge landingen direkte på NASAs nett-TV fra klokken 00.30 i natt.

Stor fart

Til Norsk Romsenters nettsted forklarer Tandberg at sonden må kvitte seg med overfartsseksjonen når den treffer Mars' atmosfære.

Deretter skal den snu seg slik at varmeskjoldet peker nedover.

– Når sonden kommer inn i atmosfæren vil den ha en fart på mer enn 20 000 kilometer i timen, sier han.

Mange farer

Så venter brennhet plasma i noen minutter, før en fallskjerm foldes ut. Neste skritt er at varmeskjoldet skal bort, og landingsstellet ut. 12 små rakettmotorer skal bremse landingen til rundt 8 kilometer i timen.

– Under hele landingen må fartøyet unngå skarpe tverrvinder, sier Tandberg.

I tillegg er store steinblokker en fare. NASA "Mars Reconaissance Orbiter" har på forhånd fotografert landingsstedet nøye, og området skal ha få svarte steiner.

Til Arktis på isjakt

Phoenix skal lande mye lenger nord enn noen tidligere marssonde, på 68 grader nord.

Tidligere undersøkelser fra "Mars Odyssey"-sonden har vist at det kan være vann i form av is like under overflaten.

En 2,4 meter lang robotarm skal være i stand til å grave seg ned til dette islaget og samle inn prøver for analyse.

– Sonden skal undersøke om det finnes vannis og spor av mikrobielt liv i Arktis på den røde planeten, sier Erik Tandberg.

Vannet som forsvant

Mars hadde tidlig i sin historie mye vann, som fløt i elver og hav. Det var blant de mest oppsiktsvekkende konklusjonene da forskerne analyserte funn fra robotkjøretøyene "Spirit" og "Opportunity", som landet i 2004.

Vannet forsvant, men forskerne vet ikke hvorfor dette skjedde og hvor vannet ble av. Det som er sikkert, er at temperatur- og trykkforhold i dag ikke tillater vann i flytende form.

Noe av Phoenix' oppgave, er å finne ut når denne endringen skjedde – og kanskje å finne spor fra eventuelt biologisk liv som kunne ha eksistert da forholdene på den røde planeten var mer gjestmilde enn tilfellet er i dag.