Terje Myrhaug, sjefingeniør hos NCC Construction kan ha løst de enorme deponiproblemene Oslo kommune står overfor i snørike vintre.
I fjorden
Han har utviklet et system der alt fra kjøleskap til partikler på noen tusendels millimeter blir renset ut. Anlegget blir montert på en betonglekter og det rensete vannet pumpes rett ut i fjorden.
– Vi konkurrerer jo på drift- og vedlikeholdsmarkedet, dermed begynte jeg å tenke på om vi kunne klare å bruke varmen fra sjøvannet til å smelte snøen.
Da ideen først var født, tok det ikke stort mer enn tre måneder før NCC kunne levere patentsøknaden.
Knust is
Lastebiler tømmer snøen ned på en rist. Snøen og isen faller ned i innfyllingskaret, hvor de største forurensningene blir tatt ut. I kammeret blir det så pumpet inn sjøvann.
Sjøvannsinntaket og trykket er regulert slik at det oppstår sterk omrøring i kammeret, og massen av snø, is og vann blir presset mot og gjennom to tromler som grovknuser is- og snøklumpene.
I denne fasen blir alt knust, også det som er igjen av plast, tre og annet som følger med.
Deretter ledes massen inn i et slushkammer der alt blir blandet og gjennombløtt før det bærer videre inn i en finknuser.
Målet med finknuseren er å gi snø- og isbitene så stor overflate som mulig.
Entalpi
Nå bærer det videre inn i entalpikammeret. Hele prosessen er bygget på sjøvannets indre energi og dets evne til å avgi denne energien til å smelte snø og is.
Entalpi er fysikernes betegnelse på denne indre energien. I entalpikammeret foregår en kraftig kaskadeblanding. Slushen suges inn i rør, som går langs bunnen gjennom hele kammeret.
Rørene er utstyrt med ventiler der slushen presses ut igjen. Resultatet er en konstant omrøring hvor de tyngste partiklene skilles ut og synker til bunns.
– Nå er alle partikler borte, og vi sitter igjen med gråvann. Dette går så videre til renseanlegg der vi først tar ut alt som er flytende, deretter frie oljer, sier Myrhaug.
Ikke avgjort
Nå er det ikke så mye igjen, og neste trinn skal ta tunge små partikler.
– Det blir enten trommelfilter eller lamellsedimentering, vi har ikke helt besluttet det ennå.
Så gjenstår kun den siste filtreringen som tar de aller fineste partiklene.
– Blant disse er tungmetallene og det aller giftigste. Det blir et sandfilter og vi kjører analyser nå for å finne rett sandtype.
Testes
Dermed er snøen både smeltet og renset, og rent vann pumpes tilbake i sjøen.
– Nå venter vi på resultatene av laboratorietester. Vi har kjørt realistiske tester med forurenset snø hentet fra deponiet på Åsland. Så snart de resultatene foreligger, søker vi om utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Får vi den, blir det byggestart, sier Myrhaug.
– Vi håper å få den ferdig testet før utgangen av 2010, med seks til syv måneders byggetid bør vi kunne starte byggingen i april.
Kommunen positiv
– NCCs snøsmelter virker forlokkende, sier Tom Kristoffersen, seksjonssjef for drift og vedlikehold i samferdselsetaten.
Oslo har nå bare ett godkjent snødeponi, på Åsland helt sør i byen. Det har kapasitet på 60 -70 000 m3, og det holder så vidt. Blir det snørike vintre, må kommunen ty til midlertidige deponier som egentlig ikke er godkjente.
– Vi har regnet litt, og det virker som om tallene til NCC stemmer, sier Kristoffersen.
Han sitter nå og forbereder de siste dokumentene før snøfjerning kommer ut på anbud på Doffin. Det blir første gang slikt kommer på anbud, tidligere var det et ansvar for Statens vegvesen og kommunen. Nå kommer entreprenørene på banen.
Kristoffersen ønsker seg fire-fem deponier rundt om i Oslo.
– Vi får det verre og verre, det er jo ingen som vil ha et snødeponi i nabolaget og det er vanskelig å finne egnete lokaler innenfor byens grenser.
– Tror du på konseptet til NCC?
– Ja, svarer Kristoffersen.
