I 2024 ble det påbudt å stille klima- og miljøkrav i når det offentlige skal bygge hus. Klima- og miljøhensyn skal nå vektes med minimum 30 prosent.
For å finne ut hvor miljøvennlig et materiale er, brukes en såkalt EPD; Environmental Product Declaration. Det gjør det mulig å sammenlikne miljøfotavtrykket til forskjellige byggevarer.
– Men EPD-ene tar utgangspunkt i at materialer skal ha en levetid på 60 år, opplyser Sintef-forsker Lisbeth-Ingrid Alnæs, som forsker på nettopp naturstein som byggemateriale.
Levetiden for stein kan være mye lengre. Derfor har Sintef nylig undersøkt hvordan bruk og værforhold påvirker skifer på ulike bygg.
Målet var å forstå og tallfeste sammenhenger mellom fargeendring, tekniske materialegenskaper og levetid. Resultatene har gitt oss ny kunnskap om hvordan bruk og eksponering påvirker både utseende og levetid for skiferen, og hvordan materialet kan fungere best mulig.
– Vi fant at langt eldre tak og fasader av Ottaskifer har funksjonaliteten intakt, sier Alnæs.
Ottaskifer
Ottaskiferen startet som leire og sand som ble avsatt i grunn sjø ved et elvedelta for rundt 480 millioner år siden. Avsetningene ble etter hvert deformert og omdannet i den kaledonske fjellkjededannelsen, og skiferen gikk inn for landing ved Pillarguri-toppen, like sør for Otta i Gudbrandsdalen.
Den ble en fyllittskifer med et levende utseende du ikke finner andre steder i verden. Men du finner den i en rekke bygg og anlegg i inn- og utland.
I år har produksjonen av Ottaskifer 150-års-jubileum.
Fordi natursteiners lange levetid ikke blir synliggjort i dagens LCA- og EPD-beregninger, blir miljøfotavtrykket for disse materialene større enn det er i realiteten.
– Klimaendringene vi står overfor, med varmere vær forventes å ha en forringende effekt på de aller fleste byggematerialer og konstruksjoner. Økt nedbør og temperaturer kan også påvirke naturstein, for eksempel ved at patinering og andre endringsprosesser kan gå raskere. Levetiden vil derfor kunne påvirke naturstein, sier forskeren.
Allikevel har skifer vist seg å være et seigt og bærekraftig materiale, som kan forringes sakte dersom bygningstekniske forhold legges til rette for det. Det må tas i betraktning når offentlige bygg skal reises, konkluderer Sintef.
Artikkelen ble ført publisert på Gemini.no.
Nå har arbeidet med rasfarlig flaskehals startet
