Skifantom innhentet av vitenskapen

VM i Lahti ble en prøvestein for nye testprosedyrer for bloddoping. Metodene besto testen med glans, mens finnenes skihelter mistet sin.

Finnene benyttet hydroksyetyl stivelse (HES) for å skjule at de hadde tilført hormonet erytropoietin (EPO) i blodet. Ingen av disse stoffene tillates brukt i idrett, men tidligere har det ikke vært mulig å avsløre slik bruk av HES.

Da nye testmetoder ble tatt i bruk under ski-VM, satt finnene i klisteret.

Neste år får dopingjegerne trolig enda bedre verktøy når de skal sjekke deltakerne i OL i Salt Lake City.

Brukt i 50 år

HES er et legemiddel som har vært på markedet i 50 år og brukes på pasienter med sterke blødninger for å øke blodvolumet. HES har liten effekt alene, men må tas sammen med vann. Vannet tas opp i blodet, og HES holder væskenivået oppe i lengre tid.

For en idrettsutøver er det mengden hemoglobin som er viktig – ikke konsentrasjonen i blodet. Ved tilsetting av vann vil blodet fortynnes slik at konsentrasjonen faller, men antallet hemoglobinmolekyler – og dermed den kunstig fremstilte ytelsesevnen fra bloddopingen – forblir den samme.

Ifølge professor i idrettsmedisin Roald Bahr ved Norges Idrettshøgskole, har ikke HES noen prestasjonsfremmende effekt. HES har svært gode egenskaper sammen med EPO-doping, og dette er grunnen til at preparatet står på dopinglisten.

Han påpeker også at det er korttenkt av finnene å benytte et forbudt middel når det finnes flere andre, kjente stoffer som kan benyttes i stedet for HES – og som ikke står på dopinglisten.

Et eksempel er vanlig salt, men da holder ikke kroppen like lenge på vannet som ved bruk av stoffer med større molekyler.

Det finnes flere typer store sukkermolekyler, polysakkarider, som gjør at blodet holder på vannet. Eksempler på slike stoffer er albumin og dekstran, naturlige proteiner i blodet som ikke gir utslag under dopingtestingen. Også andre medikamenter som inneholder gelatin eller stivelse har samme effekt.

Dopingtester

For å begrense EPO-doping innførte det internasjonale skiforbundet (FIS) grenseverdier for hemoglobinkonsentrasjonen i blodet. Normalt ligger konsentrasjonen på 14,5 g/dl blod.

Dersom en løper har over 17,5 g/dl, vil FIS nekte dem å starte konkurransen. Denne grenseverdien ble nylig satt ned fra 18,5 g/dl. For å komme over denne grenseverdien, må man enten ha en ekstrem hemoglobinproduksjon, ellers ha dopet seg.

For ikke å bli avslørt etter EPO-doping, må hemoglobinkonsentrasjonen senkes. Dette kan gjøres ved å tilføre mer væske, som rett å slett å drikke vann.

– Problemet er ikke å tilføre væsken, men å holde på den, sier professor Roald Bahr. Tilførsel av større vannbindene molekyler, kolloider, gjør at kroppen holder på vannet. Hydroksyetyl stivelse (HES) er ett slikt kolloid.

Ny metode i 2002

Peter Hemmersbach ved Seksjon for dopinganalyser på Aker sykehus, påpeker at det finnes analysemetoder for både HES og EPO. Problemet er at metoden må være publisert og godt utprøvd på flere laboratorier før den kan benyttes til å påvise doping. Metoden for HES-analyse ble godkjent høsten 2000 og kunne brukes under Lahti-VM.

Metoden for å påvise og skille mellom humant (naturlig) og rekombinant (kunstig) EPO er ikke godkjent, men vil sannsynligvis være klar til OL i Salt Lake City 2002.

Folk som normalt bor i høyden vil automatisk få et høyere hemoglobinnivå på grunn av det lave oksygennivået, og har risikert å komme i dopingjegernes søkelys urettmessig. Nå kan dopingjegerene endelig skille ut hvem som har brukt det forbudte stoffet.

Om den stadig økende frekvensen av dopingavsløringer skyldes mer effektiv testing eller mer utstrakt bruk av illegale substanser blant atleter, er usikkert. Uten tvil har det skjedd store fremskritt på den rent analytiske fronten.

Les mer i TU 11 som kommer på papir og nett 15. mars.