GULLFAKS: Nestenutblåsninger på Gullfaks svekket omdømmet til oljebransjen, men meningsmålinger viser at nordmenn flest ønsker utvinning av olje og gass i nord. (Bilde: Øyvind Hagen / Statoil)

Skal Norge fortsatt være en oljenasjon?

  • tumener

Denne uken møttes Olje-Norges ledere igjen til sin årlige konferanse i Sandefjord. Den er blitt en viktig arena hvor oljeindustri og politikere diskuterer erfaringer og rammebetingelser.

I løpet av våren skal regjeringen avgjøre spørsmålet om konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen. Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har lovet å legge en ny oljemelding på bordet innen sommerferien.

For Norge har oljen vært et økonomisk eventyr. Bruttoinntektene fra petroleumsvirksomheten har passert 8000 milliarder. I en tid hvor deler av Europa preges av finanskrise har Norge 3000 milliarder på bok.

Man regner med at ca. 200 000 nordmenn på en eller annen måte er sysselsatt som følge av olje- og gassindustri til havs og på land.

Ifølge Oljedirektoratet er 40 prosent av oljen og gassen tatt opp fra Nordsjøen og Norskehavet. 35 prosent av gjenværende ressurser er påvist, men ikke produsert, mens 25 prosent må letes fram.

Ved inngangen til 2011 er det likevel ikke optimisme som preger bransjen. Det er større grad av usikkerhet enn tidligere. Både fordi det bores for få brønner og fordi det produseres mindre. Samtidig øker kostnadene. Utstyr må oppgraderes og ny teknologi utvikles.

Oljeproduksjonen har falt 40 prosent på ti år og mangel på rigger gjør det vanskelig å finne nye ressurser.

Bransjen krever politisk handling. Særlig viktig er tilgang på nye områder, men regjeringen er langt mer splittet i synet på leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen enn de aktuelle kommunene i Nordland der 10 av 11 kommuner har uttalt at de ønsker en konsekvensutredning.

Både Statoil og Oljeindustriens Landsforening har de siste månedene vært mer aktive enn tidligere når det gjelder å argumentere for viktigheten av olje-og gassproduksjon i nord. Delelinjeavtalen gir også grunnlag for optimisme når det gjelder potensial i Barentshavet.

Mens Ap ønsker konsekvensutredning, kan det se ut til at SV og deler av Sp er villige til å ofre regjeringssamarbeidet for å verne om Lofoten og Vesterålen. Den politiske dragkampen mellom Ap og SV kommer også til syne i saksbehandlingen av Forvaltningsplanen. Miljøverndepartementet og Havforskningsinstituttet vil verne, mens Olje- og energidepartement og Oljedirektoratet er positive til leting.

Teknisk Ukeblad lanserte i fjor et kompromiss som forener oljeutbygging og en eventuell verdensarvstatus for Lofoten. Fordi ressursene ligger så nært land i Lofoten at det ikke er aktuelt med en kostbar undervannsløsning, kan kompromisset være at Lofoten vernes.

Tre nestenutblåsninger på Gullfaks og en oljekatastrofe i Mexicogolfen har svekket omdømmet til Statoil og oljeindustrien. Derfor kan både bransjen og regjeringen komme styrket ut av et kompromiss.