Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Norge skal bidra med 5,5 milliarder kroner over åtte år i form av utslippskvoter til EUs sosiale klimafond. Dersom norske småbedrifter og husstander skal få støtte fra fondet, betyr det mer styring av norsk klimapolitikk fra Brussel.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) var denne uken i Brussel og møtte Efta- og EU-topper. Han vil ikke si om han mener Norge bør slutte seg til EUs sosiale klimafond – og dermed hente tilbake noe av de kvoteinntektene som Norge bidrar med til fondet. Totalt skal dette fondet bli på 65 milliarder euro, eller vel 650 milliarder kroner, finansiert av salg av utslippskvoter. Norges andel er 5,5 milliarder kroner fra 2025 til 2032.
Pengene skal deles ut i perioden 2026-2032, ifølge vedtaket i EU.
Presset av EU
Da Norge ønsket å bli med på utvidelsen av EUs kvotesystem (ETS), blant annet for skipsfart, bygg og veitransport, kom det et motkrav fra EU. Norge måtte akseptere å frasi seg kvoter i det nye kvotehandelssystemet (ETS 2) som omfatter veitransport og bygg. Disse kvotene skal finansiere EUs sosiale klimafond. Dette fondet er viktig for å sikre folkelig oppslutning om EUs omfattende klimatiltak.
Regjeringen ønsker å være med i utvidelsen av kvotesystemet fordi skipsfarten vil inn i EUs kvotesystem fra nyttår for å komme på linje med resten av Europa. Norske hydrogenselskap vil delta i EUs støtteordninger for grønt hydrogen. Forutsetningene for begge deler er at Norge har godtatt utvidelsen av ETS før EØS-komiteen i Brussel har sitt siste møte i år, den 8. desember. Derfor skal saken behandles i Stortinget 6. desember.
Det regjeringen har utsatt er om eller hvordan Norge skal delta i selve fondet og ikke bare betale inn. Deltagelsen i fondet reguleres i en egen EU-lov, fristilt fra finansieringen.
Med i andre fond
Norge deltar i EUs innovasjonsfond som også finansieres med kvoteinntekter, der har norske bedrifter over år hentet store summer. Nå er spørsmålet om norske husstander og små bedrifter skal få tilgang til denne nye EU-ordningen.
Norges bidrag er kvoter vi bare får om vi deltar i utvidelsen av EUs kvotehandel. Dermed betyr ikke dette at det tas penger over statsbudsjettet. Noe også finansministeren understreker.
Ikke EØS-relevant, men...
I utgangspunktet har regjeringen ment at deltakelse i det sosiale klimafondet ikke er EØS-relevant. Men det var før EU tvang Norge til å avstå kvoter til fondet. I forbindelse med fremleggelsen av proposisjonen til Stortinget, varslet regjeringen at den vil vurdere deltakelse, men at dette ikke haster.
Deltakelsen i fondet kan bli en interessant EØS-sak. Norge kan velge å se på dette som «tilbakebetaling» for de høye gassprisene, eller delta og hente penger tilbake til utsatte grupper i Norge.
Ordknapp Vedum i Brussel
– Synes du som finansminister og Sp-leder at det er greit at Norge gir EU kvoter tilsvarende 5,5 milliarder kroner til EUs sosiale klimafond, uten at Norge deltar i fondet og kan få noe igjen?
– Vi har her en praktisk tilnærming, men vi må komme tilbake til dette senere. Det vi i Sp har vært opptatt av, er å ha en klimapolitikk som i minst mulig grad rammer folk flest. Derfor har vi helt fra starten vært for å delta i EUs kvotesystem og for å bruke fleksible mekanismer, slik at kuttene tas der det er billigst og mest effektivt, sier finansministeren.
Norge kommer ikke til å hoppe direkte til EUs nye energidirektiver
Strenge krav fra EU
Dersom Norge sier ja til å delta i fondet, må Norge lage en sosial klimaplan for hvordan pengene skal brukes. Planen skal godkjennes i Brussel. For Norge og de to andre Efta/EØS-landene blir det trolig Eftas overvåkingsorgan Esa som får denne jobben.
Ifølge reglene skal fondet gi støtte til blant annet investeringer som gjør småbedrifter og økonomisk svake husholdninger i stand til å installere fornybar energi, som solkraft, eller varmepumper. I noen grad kan penger brukes til ren kontantstøtte. Bidraget fra fondet skal komme i tillegg til bidrag fra det enkelte medlemsland.
Finansminister og Sp-leder Vedum vil ikke svare konkret på om EUs krav og økte innflytelse fra Brussel vil være argumenter imot at regjeringen sier ja til å delta i fondet.
Han viser til at dette er vurderinger som en må komme tilbake til når regjeringen skal se nærmere på dette.
I tillegg må Norge forhandle med EU om deltagelse.
Krever langsiktig plan
EUs sosiale klimaplan skal vare for hele perioden fra 2026-2032. Frist for å sende inn klimaplan er 30. juni 2025. Tiltakene som kan benyttes er rentefrie lån og direkte støtte i ulike sammenhenger.
Dette er tiltak som skal hjelpe dem som kalles energifattige. Før energikrisen anslo Kommisjonen at det var 31 millioner energifattige i EU, nå er tallet høyere. Kommisjonen skal nå lage en omforent definisjon av energifattigdom, som skal brukes i forbindelse med utbetalinger fra fondet.
Slik skal EUs sosiale klimafond virke, ifølge Kommisjonen.
Innføring av kvotehandel for bygg og veitransport vil gjøre oppvarming og transport dyrere. Fondet skal dempe disse virkningene for de energifattige.
Taus om CBAM
Under denne ukens Brussel-besøk har finansministeren diskutert EUs såkalte karbontoll (CBAM) med sine kolleger fra Liechtenstein og Island. Norge mener at ordningen ikke er EØS-relevant. Dermed er ikke Norge forpliktet til å innføre den, men spørsmålet er om den likevel kan innlemmes i EØS som en tilleggsprotokoll.
Om dette blir resultatet, vil ikke Vedum si noe om. Han viser til at Island ennå ikke har tatt standpunkt til om CBAM er EØS-relevant. Når det skjer, skal Efta-landene bli enige og så møte EU-kommisjonen til forhandlinger. Noen tidsramme for dette ville han ikke gi.
I dialog med EU om kontroversiell energipakke – Aasland har ingen tidsplan
