Det er ikke lett å prognostisere i detalj hvor mye det vil blåse, selv kort tid inn i fremtiden.
Det gir utfordringer for vindkraftprodusentene, som dagen i forkant må melde inn sine produksjonsplaner til kraftbørsen Nord Pool.
Hvis de produserer mer eller mindre enn de har lovet, slik at det samlede kraftsystemet kommer ut av balanse, får vindkraftprodusentene en ekstra utgift.
Dyrt
Spriket mellom innmeldt og faktisk levert strømvolum fører til at flere prosent av inntekten til et vindkraftverk kan gå tapt i balanseringskostnader i løpet av ett år, ifølge rådgiver Edvard Eikeland i Norsk vindkraftforening (Norwea).
Tilbakemeldinger fra bransjen tyder ifølge Eikeland på at forskjellen mellom den planlagte og faktiske produksjonen kan variere mellom 25 og 45 prosent av den totale produksjonen.
I 2009 måtte en vindkraftprodusent ut med hele 2,9 millioner kroner i balanseutgifter, noe som utgjorde om lag fem prosent av de totale inntektene fra vindkraftverket, ifølge Eikeland.
Les også:
Får strømmåleren til å gå baklengs
– Jeg sparer minst 24000 kroner i året
Får støtte
Det skal etter planen bygges mye vindkraft i Norge de nærmeste årene. Derfor blir det stadig viktigere med nøyaktige prognoser for å gjøre den norske vindkraften konkurransedyktig.
Derfor skal Forskningsrådets Renergi-program støtte et felles prosjekt mellom Norwea og Meteorologisk Institutt (met.no) for å forbedre norske vindprognoser.
Prosjektet har fått navnet Rapidwind og en totalramme på 4,8 millioner kroner over 3 år.
Kan spare
20 prosent av støtten kommer fra næringslivet gjennom Norweas samarbeidspartnere på prosjektet: E-co Energi, Eon, Finnmark Kraft, Kvalheim Kraft, Lyse Energi, NVE, SAE Vind, Statkraft, Statnett, Trønderenergi og Varanger Kraft.
Forskningsrådet betaler resten.
– Dette er veldig bra. Mulighetene er svært gode for at vindkraftbransjen kan spare mye penger, og bli mye mer konkurransedyktig for en relativt lav utgift, sier Eikeland til Teknisk Ukeblad.
Vurdert som unyttig: Havvindforskning mister pengestøtte
Mer presise prognoser
Prosjektet skal gjøre vindprognosene mer hyppige og presise ved å bruke data fra værradarer som allerede eksisterer langs hele norskekysten, vindmålinger på bakkenivå og satellittmålinger.
I første omgang er målet å få oppdateringsfrekvensen for varslene ned til tre timer. På lengre sikt bør oppdaterte prognoser hver time være mulig, ifølge Eikeland.
Bedre romlig oppløsning i vindprognosene er også under utvikling. Det vil si at flere detaljer i vindmønstrene kommer med.
Høyere oppløsning tillater en bedre beskrivelse av lokale effekter som kan være svært viktige for å lage presise prognoser.
Les også:
Slik kan Norge forsyne Europa med energi
Borten Moe lar utlendingene kjøpe opp vindkraften
