Sjekker potetene for fukt og temperatur - hindrer skader

Et nytt sensorbasert system overvåker grønnsakslagre. Det gir mindre svinn og økt lønnsomhet.

Steinar Sund
18. feb. 2016 - 07:00

Agrimon, som er utviklet av 7Sense, er så langt tatt i bruk på rundt 30 gårder i Vestfold. Bakgrunnen for systemet var en utfordring fra Vestfold Bondelag i 2013 om å utvikle teknologi som kan hjelpe landbruket.

Sensorer gir SMS-varsel

Eftedal har fem sensorer gravd ned på forskjellige steder. Her viser han fram en av dem som er plassert i en av bingene.
Eftedal har fem sensorer gravd ned på forskjellige steder. Her viser han fram en av dem som er plassert i en av bingene.

Svanepotet ved Dag Eftedal i Hedrum produserer 500 tonn poteter i året. Eftedal har vært forsøkskanin på prosjektet i to år. Han viser fram nettbrettet sitt og programvaren som viser status på de fem sensorene han har gravd ned blant potetene ute i lageret. På nettbrettet kan han lese av både temperaturen og luftfuktigheten ute i lageret.
– Når verdiene kommer over en viss grense, som jeg setter selv, får jeg et varsel på SMS.
En av sensorene viser lavere temperatur enn de andre. Det er fordi den er plassert nær utgangsdøren, og Eftedal vil få varsel tidsnok til å gjøre noe før potetene blir utsatt for frost.

Les også: Lukter snøfallet før det begynner

Mange anvendelsesområder

Eftedal forteller at nytten av dette systemet har vært overraskende fordi han oppdager stadig nye anvendelsesmåter. Blant annet har sensorene hjulpet ham til å innse at han ikke klarer å transportere nok luft fra topp til bunn i lageret. Han har en stor vifte i taket og luftekanaler langs gulvet. Agrimon har hjulpet ham til å innse at han må gjøre noe med viftesystemet.

– Jeg må bytte til flere små vifter og må forlenge innsugingsrøret. Dette hadde jeg ikke fanget opp uten dette systemet.
Han har også oppdaget at systemet kan varsle om noe begynner å skje med potetene og at det begynner å haste med å få dem ut på markedet. Hvis en av sensorene løper fra de andre, tyder det på at noe holder på å skje akkurat der. Før en forråtnelsesprosess begynner, vil temperaturen i potetene øke. Han forklarer at potetene da begynner å produsere sukker, og det genererer varme og CO2. Når sensorene varsler om temperaturøkning, har han derfor 14 dager på seg.
– Da kjører jeg dem ut på markedet, og de blir spist og fortært i god tid før noe galt skjer, sier han.
Lagersvinnet har vært den største kostnaden han har. I gjennomsnitt mener han besparelsen ligger på rundt 10 prosent. Med 500 tonn poteter i året, utgjør det gjennomsnittlig 50 tonn per år, noe som tilsvarer nesten to fulle trailere med poteter.

Systemet til 7Sense er trådløst, noe som gjør at sensorene kan flyttes rundt etter behov. Basestasjonen er plassert ute i potetlageret.
Systemet til 7Sense er trådløst, noe som gjør at sensorene kan flyttes rundt etter behov. Basestasjonen er plassert ute i potetlageret.

Et bredt samarbeid

Potetprodusenten er også veldig fornøyd med at systemet er helt trådløst. Det gjør at fleksibiliteten er stor.
– Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for anvendelsesmulighetene til dette systemet, sier han fornøyd.
Hedrum-bonden forteller at det likevel finnes andre tilsvarende systemer på markedet, men de er trådbaserte og har dermed ikke den samme fleksibiliteten.
Systemet fungerer også som en liten værstasjon. På nettbrettet kan han hente opp statistikk over temperatur og fuktighet fra den siste måneden, vist i et linjediagram.
Agrimon har blitt til i et forprosjekt mellom Norsk Landbruksrådgivning Viken og Høgskolen i Buskerud og Vestfold og med støtte fra Vestfold Regional FoU og Innovasjon. Videre har utviklingen fått støtte fra Norwegian Centres of Expertise Micro- and Nanotechnology og Innovasjon Norge.

Les: Trådløst i vinden

Slik ser grensesnittet på programvaren ut. Den kan også vise utviklingen i tid på temperatur og luftfuktighet.
Slik ser grensesnittet på programvaren ut. Den kan også vise utviklingen i tid på temperatur og luftfuktighet.

Krevende å utvikle

Frode Stensaa fra 7Sense forteller at Agrimon var et krevende system å utvikle. Sensorene skal tåle røff behandling og kommunisere gjennom biomasse, bygninger og noen ganger over store avstander. Stensaa forteller at de har sensorer som er over en kilometer unna basestasjonen.
– Vi har mange års erfaring fra trådløs datakommunikasjon og batteridrevne sensorløsninger, men det har vært mye ny innovasjon som måtte til også, forteller han.
I tillegg er det også krevende med en sky-løsning som skal holde kontroll på at alle sensorer har levert, at terskelverdiene på målinger er innenfor eller automatisk varsle på e-post og SMS. Systemet kan utvides med andre typer sensorer, for eksempel gassensorer.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.