Taredyrking - macrosea

Sintef vil lagre CO2 i storskala taredyrkingsanlegg

18.000 kvadratkilometer tare hadde gjort Norge klimanøytralt.

Slik ser det storskala tareanlegget til Sintef ut.
Slik ser det storskala tareanlegget til Sintef ut. (Illustrasjon: Sintef Ocean)

18.000 kvadratkilometer tare hadde gjort Norge klimanøytralt.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tare tar til seg CO2 og lagrer den. Med storskalaproduksjon av rasktvoksende tare i høyproduktive havområder, kan store mengder klimagassutslipp fjernes fra atmosfæren. Taren lagrer så mye CO2 at hvis et areal på 18.000 kvadratkilometer hadde blitt tatt i bruk til taredyrking, hadde Norge blitt klimanøytralt, viser beregningene til Jorunn Skjermo, seniorforsker i Sintef Ocean. 

Hovedproblemet er at det foreløpig ikke er lønnsomt å drive tareproduksjon i så stor skala.

Dagens taredyrking foregår langs kysten. I 2017 produserte et titalls aktører om lag 150 tonn tare. I tillegg blir det høstet vill stortare langs kysten. 

– Det vi ser for oss er en ganske betydelig mangedobling av dagens produksjon. I dag produseres det om lag 300 tonn. Vi ser for oss en mindre testproduksjon til å starte med, men etter hvert kan det tenkes anlegg som kan absorbere 10 prosent av CO2en Norge slipper ut, sier Skjermo.

Sykkelhjulanlegg

Forskningsprosjektet Macrosea er nå inne i sitt siste år. Siden 2016 har Sintef-prosjektet brukt 25 millioner kroner til å utvikle teknologi for å gjøre storskala taredyrking mulig. 

Resultatet er et standardisert anlegg som er formet som et sykkelhjul, og som har fått navnet spoke etter det engelske ordet for eikene som forbinder felgen og navet i et sykkelhjul. Spoke er også en forkortelse for standardized production of kelp.

Sykkelhjulkonseptet skal ligge under havoverflaten, og taresporene festes til strengene av en robot. Tre måneder senere har taren vokst seg stor og kan høstes av roboten igjen.

Gjennom prosjektet har de også funnet ut at de best egnede havområdene for å dyrke tare er et stykke ut fra kysten. Området nord-øst for Frøya i Trøndelag skal være spesielt godt egnet. Butare og sukkertare er artene som mest sannsynlig kan brukes i storskaladyrkingen. 

Slik fungerer tareroboten.

Enklere enn CCS

Siden markedet for tare ikke er stort nok til å forsvare en så stor oppskalering av produksjonen som forskerne foreslår, ser Skjermo for seg tre ulike anvendelser:

  • Bruke taren som menneskemat eller dyrefôr. Da kuttes klimagassutslippene hvis taren erstatter mer klimafiendtlig matproduksjon.
  • Bruke den til biodrivstoff, plast og andre materialer. Her vil utslippene bli nær null.
  • Ikke bruke taren, men slippe den til havbunnen for lagring, og finansiere ordningen med klimakvoter (blått karbon).

Det siste alternativet er minst belyste, men Skjermo viser til Equinor, Shell og Total sitt prosjekt med å fange CO2 fra industrien, transportere den og lagre den under sokkelen (CCS).

– Jeg vil tro det er adskillig mye enklere å produsere tare. Men selv om innsatsfaktorene for selve biomasseproduksjonen er gratis, i form av sollys, CO2 og næringssalter fra havet, vil det være behov for anlegg der ute og landanlegg for oppdyrking av startmaterialet, sier hun.

Ligner jerngjødsling

At tare indirekte binder CO2, er kjent. Og siden den vokser relativt raskt, binder taren mer CO2 enn landplanter.

Taren tar til seg CO2 som bikarbonat (HCO3) gjennom vannmassene når den vokser. Dette gjør vannet mindre surt, men siden havet søker likevekt i CO2-balansen med atmosfæren, bidrar storskala taredyrking indirekte til å trekke ut CO2 fra atmosfæren, ifølge en rapport fra Niva.

Å stimulere havet til å produsere mer planter for å lagre CO2 er heller ikke nytt. Den amerikanske forskeren John Gribbin lanserte ideen om å gjødsle havet med jernpartikler for å stimulere til planteplanktonvekst for å binde CO2 på 1980-tallet. Han skal ha sagt: «Gi meg et halvt tankskip med jern, og jeg skal gi deg en ny istid.» Begrenset jerntilgang er i mange tilfeller det som begrenser algeoppblomstringer.

Tareanlegget har fått navnet Spoke etter strengene. Illustrasjon: Sintef Ocean

Kontroversielle forsøk med jerngjødsling av havet har blitt gjennomført minst ti ganger. I 2008 gjennomførte tyske og indiske forskere et gjødslingsforsøk kalt Lohafex i et havområde på 300 kvadratkilometer. Det kanadiskeide selskapet Oceanos har planer om å gjennomføre et nytt forsøk med jerngjødsling, ikke for å binde CO2, men for å stimulere til mer fisk i havet.

Kritikken mot jerngjødslingsforsøkene dreier seg om at man ikke kjenner godt nok til eventuelle uønskede bieffekter av å endre naturen. Forkjemperne for jerngjødsling mener gjødslingen er det samme som naturen selv gjør gjennom vulkanutbrudd. 

Arealkrevende

En framtidig storskalapoduskjon av tare kommer heller ikke til å bli fri for kritikk. Hvis 10 prosent av Norges CO2-utslipp skal tas opp av taredyrking, må 1800 kvadratkilometer sjøarealer beslaglegges. Men langs kysten er det allerede rift om arealene.

– Det krever store arealer. Samtidig er de mest produktive arealene et stykke ut i havet, et stykke bort fra områdene det er størst rift om, sier Skjermo.

En robot setter ut og høster taren fra strengene i tareanlegget. Illustrasjon: Sintef Ocean

Hvis taren ikke skal brukes, men slippes på 1000 meter dyp for lagring, vil den kunne påvirke økosystemet på havbunnen der den slippes. 

– Man må selvsagt ha dette med i beregningene, og se på hvor dypt man må lagre og hva dette gjør med bunnfaunaen, sier Skjermo.

Alt tilsier at taren og CO2en holder seg på havbunnen om den deponeres på 1000 meters dyp, men det er fortsatt litt usikkert.

Krever økonomiske muskler

Skjermo sier at flere ler av ideen om CO2-lagring i tare, men tareprodusenter og biogassleverandører har bidratt i forskningen. Sintef har også foreslått storskala tareproduksjon som en mulighet for større industriaktører. 

– Vi har tatt et initiativ til å utvikle denne ideen i samarbeid med industrien. Det er et konsept som vil kreve store muskler, sier Skjermo.

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå