Prosjektet «Snow for the future» startet i år med 2,35 millioner i støtte fra Kulturdepartementet. Norges skiforbund, Norges skiskytterforbund og Trondheim kommune deltar, sammen med NTNU og Sintef, slik at prosjektet har en totalramme på drøyt 3,5 millioner kroner.
Nå forberedes en søknad om ytterligere midler for å ta prosjektet inn i fase II. Første fase har bekreftet at det er realistisk å få ned energibruken, og dermed kostnadene.
- Felix har doktorgrad i friksjon mellom ski og snø: Slik hjelper han langrennseliten
Fra is til snø
FrioNordica, som produserer is til kjøling av fisk, har vist interesse for å bli med. Det samme har Demaclenko, som er en italiensk produsent av snøkanoner, ifølge gemini.no.
– Ja, det er sannsynlig at vi blir med i fase II, men det kommer nok til å gå noen år før dette markedet blir stort, sier salgsdirektør Per Johansen hos FrioNordica til Teknisk Ukeblad.
Han sier de ønsker å få bygget et pilotanlegg for snøproduksjon, men peker på at det ikke er der den store utfordringen ligger.
– Vi må kunne variere snøkvaliteten. Så er det dette med distribusjon og lagring. Det er noen logistikkutfordringer, sier Johansen.
Det internasjonale skiforbundet, FIS, har også vært i møter med gruppen bak «Snow for the future», og vurderer å gå inn. Blant annet Statkraft varme og Oslo kommune har vist interesse, sier forsker Ole Stavset ved Sintef Energi.
– Ja, det er sannsynlig at vi blir med, men avgjørelsen er ikke tatt, sier dr. ing. Morten Fossum hos Statkraft Varme. Bakgrunnen er at det statlige selskapet har tilgang til billig varme om sommeren, og de ser for seg at den kan benyttes til å produsere snø.
– Vi må se om det er mulig å lage snø av tilstrekkelig kvalitet, og av riktig kvalitet. Så kan vi lagre den og distribuere den om vinteren, for eksempel til skianlegget i Granåsen, sier Fossum.
- Norske idrettsingeniører: Vil gjøre svenskene best på ski
Må bruke varmen
Ole Stavset i Sintef Energi sier gevinstene skal hentes fra to områder. Det ene er bruk av overskuddsvarme, som i dag hovedsakelig går til spille. Det andre er å redusere energibruken til systemene som produserer snøen.
– I fase én har vi fått bekreftet at det er mulig å få ned energibruken til produksjon av snø. En utfordring er at det er så stor varmeproduksjon at vi må ha en viss bygningsmasse for å utnytte varmen. Et svømmebasseng hadde egnet seg. Det er energikrevende, sier Stavset.
I tillegg skal prosjektet utvikle et beregningsverktøy der en rekke parametere som temperatur, sporets lengde med mer skal gi grunnlag for å optimalisere snøproduksjonen.
– Som et siste punkt vil vi også se på naturlige arbeidsmedier. I dag brukes hovedsakelig syntetiske arbeidsmedier som alle er drivhusgasser, sier Stavset.
