Sintef forsker på bølgekraft med Megaroller 

Sintef forsker på bølgekraft på havbunnen: – Godt egnet for Norge, Portugal og Irland

En stor vippe på 20 meters dyp kan skaffe elektrisitet til kystbyer i Europa.

Waveroller eies av finske AW Energy og skal testes i Portugal om få uker. Nå forsker Sintef og flere partnere på hvordan de kan skalere opp konseptet til en Megaroller for å nesten tredoble effekten. Video: AW Energy

En stor vippe på 20 meters dyp kan skaffe elektrisitet til kystbyer i Europa.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Til tross for navnet, ser Megarolleren mer ut som en enorm vippe montert på en stor betongplate på havbunnen. Installasjonen skal stå på grunt vann, omlag 20 meters dyp, men være usynlig under overflaten. Der skal den utnytte effekten av bølgene som dytter og drar inn mot land. 

–  Vi ser for oss en stor enhet som svinger fram og tilbake i takt med vannet. På så grunt vann går bevegelsen fram og tilbake, ikke sirkulært som ute på storhavet, forklarer prosjektleder Hans Christian Bolstad i Sintef.

I det EU-finansierte forskningsprosjektet skal Sintef jobbe med design og forskning innen både den elektriske og mekaniske delen av installasjonen. Målet er å kunne produsere 1 MW effekt.

En slik Power Take-off-enhet på havbunnen skal omdanne kraften i bølgene til elektrisitet som kan sendes til land. Foto: Privat

Mange prototyper knust i storm

Bølgekraftens store utfordring til nå er at kreftene til havs rett og slett er for store. Mange prototyper har blitt slått i stykker av vind og bølger, og endt som pinneved i fjæresteinene. 

Hans Christian Bolstad leder Sintefs arbeid med Megarolleren. Foto: Sintef

– Mange prosjekter har vært montert på havoverflaten, mens Megarolleren står under vann der betingelsene er snillere. Det er en stor fordel. Men det er voldsomme krefter i sving under en storm, så også vi trenger svært robuste konstruksjoner. Megarolleren må også kunne slås av hvis belastningen blir for stor, sier Bolstad.

Sintef jobber med enheten (Power Take-off) som oversetter bølgekraften til strøm, tilkoblinger og overføringen inn til land.

– Innretningen har en lang «arm» som lager rotasjonsbevegelse og kjører noen hydrauliske motorer som lager strøm. Alt skjer i et lukket system som skal tåle å stå i saltvann i mange år, sier Bolstad.

Irland, Portugal og Norge

I tillegg til skikkelige bølger, er Megarolleren avhengig av relativt slak havbunn. Betongplattformen må heller ikke skade et sårbart økosystem på havbunnen. 

Sintefs prosjektkolleger har funnet at kysten av Irland, Portugal og deler av norskekysten er særlig egnet. Illustrasjon: Megaroller.eu

Sintefs prosjektkolleger har funnet at kysten av Irland, Portugal og deler av norskekysten er særlig egnet, forteller Bolstad. 

Målet er altså en innretning som produserer 1 MW elektrisitet. EU-prosjektet skal ikke teste noen fullskalaenhet i havet, men i Finland finnes det allerede en modell på 350 KW - Waveroller - som har blitt testet.

Eierne av Waveroller-teknologien, finske AW Energy, har tro på at bølgekraft kan finne sin plass i energisystemet.

– Bølgekraft er en interessant løsning når det kobles sammen med eksisterende vind- og solparker for å avhjelpe variasjonene i produksjonen. Dette er den tredje måten å produsere strøm på, som utfyller den fornybare energimiksen, sier Jason Knights, kommunikasjonsrådgiver i AW-Energy. 

Ligger ti år bak havvind

Mens sol- og vindkraft blir stadig billigere, er det fortsatt et stykke igjen for bølgekraft. Men prosjektleder Bolstad i Sintef har tro på at bølgekraft kan vinne fram om noen år:

– Jeg jobber med alle typer energi, og synes all fornybar energi er veldig spennende! Og ja, jeg har absolutt tro på at det kommer mer og mer hardføre systemer, og at bølgekraft vil finne sin plass i energisystemet, sier Bolstad entusiastisk.

Han anslår at bølgekraft ligger ti år etter offshore vind, som er i ferd med å få sitt gjennombrudd nå, etter flere tiår med forskning og testing.

Bølgeenergi i Norge

  • Energien i de bølgene som når inn mot norskekysten er anslått til 400 TWh/år.
  • Bare en liten del av dette vil kunne utnyttes: Hvis 10 prosent av kysten bygges ut, med en utnyttelsesgrad på 20 prosent, vil det gi om lag 8 TWh.
  • I de gunstigste områdene i Norge utgjør bølgeenergien i snitt 30-40 kW per meter bølgefront.
  • Utviklingen av bølgekraftteknologi startet tidlig på 1970-tallet, men er fortsatt i en testfase.

Kilde: NVE

– Alle energiformer har ulemper og fordeler. Solenergi krever mye areal, renhold og gjerne lang forbindelse til brukerne. Vindkraft skaper debatt om natur og estetikk. Jeg er særlig begeistret for offshore vind. Det kan nok komme arealdebatter der også, og det kan kreve lang kraftoverføring inn til land. Bølgekraft har kort overføringsavstand og krever lite vedlikehold, sier Bolstad.

Men den store x-faktoren er kostnader.

– Bølgeenergi er der offshore vind var for 10 år siden, og der landbasert vind var for 20 år siden. Hittil har alle konseptene vært forskjellige. Det er lite standardisering og dermed lite kosteffektivisering. Men om man ruller ut dette stort, vil kostnaden gå ned, sier Bolstad.

Les også

Waveroller eies av finske AW Energy og skal testes i Portugal om få uker. Nå forsker Sintef og flere partnere på hvordan de kan skalere opp konseptet til en <em>Megaroller</em> for å nesten tredoble effekten. (Foto: AW Energy)
Megaroller er en oppskalering av WaveRoller, et konsept som tilhører det finske selskapet AW Energy og som har blitt testet 1:2-skala i havet. Senere denne måneden skal finnene på nytt til Portugal for å teste konstruksjonen i ekte bølger. (Foto: Megaroller)
Prosjektleder Hans Christian Bolstad foran panelet på WaveRoller, da den ble testet utenfor kysten av Peniche i Portugal. (Foto: Privat)
Mange tettbefolkede områder har gode bølgekraftressurser. Nå skal Sintef forske på hvordan man best kan få denne energien til land. (Illustrasjon: Sintef)

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå