VIKTIG FOR FORNYBARFREMTIDEN: Panasonics virkningsgrad på 25,6 prosent betyr at selskapet har slått den 15 år gamle rekorden som ble satt av University of New South Wales i Australia i 1999. (Illustrasjonsfoto). (Bilde: Caroline Drefvelin)

VIRKNINGSGRAD PÅ SOLCELLER

Silisiumbaserte solceller har aldri hatt høyere virkningsgrad

Ny rekord sprer optimisme.

Like før påske kunne Panasonic fortelle at de hadde oppnådd en virkningsgrad på 25,6 prosent med sine krystallinske silisium-solceller.

Dermed slo de sin egen rekord fra februar i fjor, da selskapet nådde en virkningsgrad på 24,7 prosent.

Laboratoriestørrelse

Men virkningsgraden på 25,6 prosent betyr at de har slått den 15 år gamle rekorden som ble satt av University of New South Wales i Australia i 1999.

Her ble det nådd en virkningsgrad på 25,0 prosent, men dette ble gjort i forskningsøyemed på svært små solceller som var fire kvadratcentimeter store.

Panasonics nyeste rekordsolcelle var til sammenligning 143,7 kvadratcentimeter, som er vel innenfor kriteriene for solceller med «praktisk størrelse». Dette betyr at rekorden er satt på solceller som ikke er langt unna kommersiell produksjon.

Les også: Bygger solceller inn i mobilskjermen

Imponert

Erik Steinsrud Marstein er senterdirektør for forskningssenteret Norwegian research centre for solar cell technology og forskningsleder ved Institutt for energiteknikks (Ife) solcellelaboratorium på Kjeller.

Han sier rekorden er svært interessant.

Vi har flere solcelleteknologier, som for eksempel tandemsolceller, som slår rekorder hele tiden. Problemet er at disse er veldig dyre å lage og fryktelig langt unna konvensjonell produksjon. Denne rekorden er viktig fordi silisiumbaserte solceller er noe av det billigste og beste som kan brukes akkurat nå, forteller han.

Les også: Rødt lys kan doble effekten i solceller

Kan bli viktig

Vanlige solceller, som samler energi verden rundt i solcelleparker, på hyttetak og i vanlige hjem har en virkningsgrad på opptil 18 prosent. En økning av virkningsgraden vil derfor bety svært mye for solcelleindustrien.

– Solstrømprisen er mer basert på installasjonspris enn hva det koster å kjøpe paneler. Hvis man kan øke virkningsgraden uten å øke prisen nevneverdig blir derfor strømmen billigere. Det er ikke nesten ikke lenger mulig å spare seg til en kostnadsreduksjon, man må øke virkningsgraden, sier Marstein.

Nå er senterdirektøren spent på hvor langt Panasonic har kommet i produksjonsprosessen.   

– En typisk produksjonslinje lager en solcelle i snitt annethvert sekund, så det skal bli interessant å se hvor langt de har kommet med en produksjonsprosess. Jeg tror ikke Panasonic har brukt så mye ressurser bare for å sette en ny rekord. Dette må være fordi de har tro på konseptet, sier han.

Les også: Han er landets første boligeier som leverer strøm til nettet

Vanskelig tid

Uansett er nyheten god for en solcelleindustri som nå er i ferd med å stable seg på bena igjen etter svært mange tøffe år på grunn av det dramatiske og vedvarende prisfallet på wafere.

Dette prisfallet skylles i stor grad Kina, som satte så mange fabrikker i drift at markedet til slutt flommet over av wafere. En hær av fabrikker verden rundt måtte ta konsekvensene og stenge ned.

Bare her hjemme måtte Rec stenge alle sine fabrikker fra Glomfjord i nord til Herøya i sør.

Les også: Kjøpte Recs nedlagte fabrikk til spottpris

Står støtt

Men i hele denne tiden, helt fra 2000, har imidlertid solcellelaboratoriet til Ife vært i drift.

Laboratoriet har to deler, hvorav den ene er en såkalt karakteriseringsdel der man i hovedsak prøver å forstå hvordan solceller og solcellematerialer oppfører seg og kan forbedres.

Den andre delen er en produksjonslinje der man under­søker, utfører og utvikler alle prosess­leddene som utgjør solcelleproduksjon. I et tilknyttet laboratorium gjøres det også forskning på fremstilling av silisium for solceller.

Les også: Her utvikles ny solcelleteknologi  

Viktig for inspirasjonen

Målet er å levere forskningsresultater som gjør solceller mer effektive til en lavere pris. Det innebærer blant annet billigere produksjonsmetoder for superrent silisium, utvikling av tynnere wafere og høyere virkningsgrad.

Resultatene leveres blant annet til det norske solmiljøet, men laboratoriet gjør også oppdrag for flere selskaper utenfor landets grenser.

– For oss er det positivt å se hva Panasonic får til. Dette viser at silisiumcellen kan forbedres ytterligere. Det viser også at høy materialkvalitet i wafer kan betale seg i form av økt virkningsgrad. Dette er et tema flere norske bedrifter og forskningsmiljøer har satset på i lang tid. Det er derfor veldig inspirerende for oss at dette skjer.

Les også: Bygger Norges første plusshus - med 1550 m2 solceller

Mangler ikke på forsøk

– Kommer dere til å oppnå noen slike rekorder selv?

– Vi utvikler allerede i dag flere prosesser og materialer som vil kunne inngå i enda mer effektive solceller. Men jeg tror at det å slå en slik rekord i en komplett solcelle er en betydelig større og bedre finansiert aktivitet enn vi har i dag, sier han.

– Husk at den gamle rekorden har stått i 15 år. Dette er ikke av mangel på iherdige forsøk på å slå den, selv ikke i store forskningsmiljøer, men fordi det er vanskelig å kombinere mange gode prosesser til noe som både er en god og produksjonsvennlig solcelle, sier Marstein.

Les også:

Google vil montere solceller på private hustak

17.248 solceller skal drive dette flyet jorden rundt  

Sverige installerte 30 ganger mer solkraft enn Norge i fjor